Masteravhandling om kirken i Bolivia

Alle ønsker tydeligere åndelig ledelse, men det er strid om pastorrollen. Det er noe av det misjonær Atle Ølstørn skriver i sin avhandling fra Fjellhaug internasjonal Høyskole.

Atle Ølstørn har lang erfaring som misjonær i Sør-Amerika. De siste årene har han jobbet ved det teologiske seminaret Setela og med pastoroppfølging i Bolivia. Han fullførte på sommeren også sin mastergrad ved FIH, med en avhandling om Åndelig lederskap i NLMs samarbeidskirke, Iglesia Cristiana Evangelica Luterana (ICEL) i Bolivia.

— Det var under et besøk i Bolivia i 2016 at jeg fikk flere samtaler både med nasjonale og misjonærer om lederskap. Det gjorde at jeg fikk lyst til å se nærmere på åndelig ledelse i kirken. Gjennom intervjuene jeg gjorde ser jeg at uenighet om pastorollen er en stor utfordring, sier han.

NLMs arbeid i Bolivia

NLM har drevet arbeid i Bolivia siden 1978.  I 1997 ble arbeidet nasjonalisert ved at ICEL ble registrert som en selvstendig kirke med grunnregler og reglement. Ølstørn skriver at kirken er bygd opp etter presbyterianske og demokratiske prinsipper med pastorer som er underlagt menighetsråd og eldsteråd. Det er en struktur som gir øverste myndighet til lekfolket. Han ser klare likheter til hvordan NLM er bygd opp i Norge.

Mange av de informantene Ølstørn har intervjuet omtaler, og ser på NLM som ICEL sine åndelige fedre, men noen gir utrykk for en skuffelse for at de ikke har fått god opplæring i det å være kirke. Fra rundt tusenårsskiftet har ICEL opprettet kontakt med den amerikanske Missouri synoden. Dette er en mer høykirkelig sammenheng hvor pastorembetet er viktig. ICEL har ikke et formelt samarbeid med Missouri, men omtaler dem som en «vennskapskirke».

Pastorembetet

Ølstørn fant ut at ønsket om en pastor i menigheten var unisont blant informantene, men at det var forskjellige forventninger til hva en pastor skal være og gjøre.

- Det er tydelig at embetssynet skaper spenninger innad i ICEL. Noen ønsker å fortsette som før og forventer støtte fra NLM på det. Andre ønsker å nærme seg LCMS sitt syn og forventer frihet til det.

Noen ledere gir også utrykk for en skuffelse fordi de opplever at NLM bruker økonomisk støtte som pressmiddel. Ølstørn presiserer at dette er en følelse personer har, og neppe har vært misjonens intensjon.

Dette viser at man innad i ICEL på mange måter kommer i skvis mellom NLM og Missourisynoden. Dette er for eksempel synlig i et dokument om pastorembetet som ble lagt frem til kirkens ekstraordinære generalforsamling i 2017. Dette dokumentet følger i stor grad LCMS sitt syn på pastorembetet. Ølstørn viser at hvis denne linjen skal følges så må grunnreglene til kirken endres.

Ølstørn skriver i avhandlingen at det har vært mange samtaler mellom kirkeledelsen og NLM om disse sakene, og han oppfatter at det oppleves krevende for begge parter. Likevel er begge parter klare på at de ønsker samarbeid og en åpen dialog.

Veien fremover for NLM

 Bolivia ligger under NLM Sør-Amerika, og NLM har for tiden rundt 2 årsverk direkte knyttet til arbeidet i kirken.  Ølstørn mener at misjonen fremdeles har mye å bidra med, og at ICEL  ønsker å gå videre sammen med NLM.

— Det er viktig å rekruttere folk med erfaring og kompetanse. Noen som kan gå sammen med pastorer og modellere pastorrollen. Vi er ønsket inn i menighetsarbeid og nybrottsarbeid, og vi bør «drømme» sammen med kirken om arbeidet, avslutter han.