Misjonsarbeidets frukt på Taiwan

Et kort fra USA ble for meg en sterk påminnelse om at misjonsarbeidet på Taiwan ikke har vært forgjeves! Guds ord er sådd, det har skapt og skaper liv og lys.

Det var misjonær Ellen Hovda som videresendte meg hilsenen fra Eva, et vitnesbyrd og noen glimt fra en familiehistorie vi gjerne deler med flere.

Et velsignet liv med Jesus

Jeg var gjest i Evas bryllup, et storslagent bryllup med mange gjester og flere retters middag. Som skikken var, skiftet bruden kjole tre ganger under middagen. Brudeparet strålte. De hadde møtt hverandre i jobbsammenheng, hun taiwaneser og han filippiner bosatt i USA. Det var der de nygifte skulle slå seg ned.

Spenningen kjente nok både Eva og mor Pan på. Hva slags liv ville Eva få, hvordan ville hun klare seg i et nytt land med ny familie og ny kultur?

Eva selv har fasiten: «Vi har det så godt, familien min er storlig velsignet, vi har Jesus! Mest av alt gleder jeg meg over at vi sammen som familie, får tjene Herren og lovsynge hans navn.»

Svigersønnen som er den første kristne i sin slekt, brenner for at hans buddhistiske vietnamesiske familie skal lære Jesus å kjenne. Nylig fikk han lede brødrene sine til Jesus, «and now they are all in for Jesus» (nå lever de helhjertet for Jesus), skriver Eva.

En frukt av misjonsarbeidet

«Joy to the world» står som overskrift på Evas hilsen. «Gled deg, du jord, la mørket fly, for lyset blant oss bor», synger vi på norsk. Det var mor Pan som viste barna lyset, lærte dem å be og bruke Guds ord. Gjennom morens liv så de Guds kjærlighet og nåde.

Selv møtte hun evangeliet for første gang som voksen. Det var som hushjelp hos misjonærer hun møtte omsorg og fikk høre evangeliet.

Ingebjørg og Johannes Maudal (Taiwan 1955-1966) var blant de første norske misjonærene hun arbeidet for. De bodde vegg i vegg med kirken og ga hushjelpa fri så hun kunne delta på kvinnemøtene.

«Jeg tenkte at denne misjonærfrua er bra dum som lar meg gå på møte midt i arbeidstida. Men siden har jeg skjønt at misjonærfrua var virkelig klok. Både jeg og hele familien min ble vunnet for Jesus!» sa mor Pan i en samtale med misjonær Ellen Hovda (Taiwan 1957-1994) flere år seinere.

«Jeg gikk fra å være et foreldreløst barn, til å få visshet om at jeg er barn av Den himmelske far», skrev mor Pan til sine barn.

Løvetannbarn

De siste årene av sitt liv bodde hun sammen med datteren Eva og hennes familie i USA. Der hadde hun det godt. Slik hadde det ikke alltid vært. Mor Pan hadde virkelig fått kjenne livets skyggesider helt fra hun var liten.

Faren døde før hun ble født, og hun var ikke mange årene da hun også mistet moren sin. Hardt arbeid, lite mat, skjenn og slag ble hverdagen for den foreldreløse jenta.

I 17-årsalderen klarte hun å rømme fra fosterforeldrene og fikk seg jobb på en fabrikk. I Norge bruker vi begrepet «løvetannbarn», mor Pan var et slikt barn.

Viste Jesu kjærlighet

«I mange år var det hat og ønske om hevn som fylte meg», fortalte hun, «men Jesus fylte hjertet mitt med kjærlighet istedenfor hat.»

Den kjærligheten er det ikke bare familien hennes som har fått kjenne, men også naboer, menigheten, kirkens arbeidere og misjonærer.

Ellen Hovda overtok mor Pan som hushjelp etter Maudals. «Hun var til stor glede og hjelp for meg. Hennes omsorg vil jeg aldri glemme», sier Ellen.

Jeg fikk kjenne litt av denne kjærligheten og omsorgen, jeg også. Mor Pan var et lys der hun bodde, både i ord og handling viste hun Jesu kjærlighet.

Nå er stafettpinnen levert videre til barn og barnebarn. Men det startet altså i heimen til Maudal. Det var der mor Pan fikk møte Jesus, fikk ta imot ordet og fikk styrke til å gi det videre.

Guds ord bærer frukt!  Det skaper forandring og gir liv!

«Gled deg, du jord, la mørket fly, for lyset blant oss bor.»  

Vi får være med på noe stort!

Signe Marie Aamaas

(Bildet øverst er et ungdomsbilde av Eva fra den gang hun bodde sammen med stefar og mor Pan på Taiwan.)