Valgte å ikke slå

Jeg kan ikke ordrett gjengi temaene vi snakket om på forrige gruppesamtale. Ærlig talt husker jeg ikke så mye av det. Men jeg kan si deg dette: Da jeg var på vei til å slå sønnen min i går fordi han ikke hadde gjort leksene sine, husket jeg plutselig noe en av ICDP-lærerne sa om at man ikke må slå barna sine.

Jeg sto med den ene hånden i et grep rundt armen til gutten min og den andre hånden hevet, klar for å slå, men endte opp med å senke hånden og slippe grepet. Sønnen min viste med hele kroppen sin at han sto klar for å ta imot slaget mitt, og vi ble begge stående der og se overrasket på hverandre da jeg valgte å ikke slå.

Mannen som snakker tilhører en av de mange etniske folkegruppene i Kina og bor i en av landsbyene som ligger på grensen mellom Kina og Myanmar. Sammen med kona deltar han på foreldreveiledningskurset ICDP, og disse gruppesamlingene er for omsorgsgivere som ønsker å lære mer om hvordan de kan forbedre kommunikasjonen med sine barn og dermed fremme barns psykososiale utvikling.

Personlig synes jeg at denne mannens historie et av de beste skussmålene vi har fått i år for arbeidet vi gjør med ICDP. Den er så enkel, men sier samtidig så mye.

Et viktig arbeid

I alle opplæringssammenhenger er det et vesentlig poeng at elevene/deltakerne skal kunne gjøre stoffet til sitt eget, og at det de har lært påvirker dagliglivet.

Det kan være lett å memorere sosiale teorier og begreper, vise de rundt oss at vi kan det vi snakker om og har skjønt det læreren har sagt, men når det kommer til stykket, står man der med skjegget i postkassen og teoriene blir ikke mer enn tomme ord.

Slike historier fra foreldre er oppmuntrende for videre innsats og minner meg på viktigheten av alt arbeidet som legges ned i et forsøk på å forbedre kinesiske barns hverdag gjennom å styrke deres omsorgsgivere både hjemme og på skolen.