Med ”maca” på ungdomsleir

Vi hadde nettopp startet en fem timers busstur da en mann reiste seg for å snakke. Han uttrykte takk til Gud for muligheten til å reise, og understreket hvor viktig Guds beskyttelse er på en slik tur.

Han fortsatte med å snakke om viktigheten av å spise sunt, og det hele endte i en reklame for et produkt laget av svart maca, som er en rotgrønnsak dyrket høyt oppe i Andesfjellene. Det skal ha mange gode, næringsrike egenskaper, og er visst spesielt bra for hukommelsen.

Guds gaver

Selv om det var litt grenseoverskridende å bli tvunget inn i dette salgsargumentet, ble det likevel en god introduksjon til ungdomsleiren vi var på vei til. For temaet for den lille leiren vi hadde planlagt for ungdommene i de lutherske menighetene i Cusco og Pucyura var "Guds gaver".

Vi hadde leiren i Santa Teresa, en landsby i utkanten av jungelen, for å være sammen en langhelg, i forbindelse med noen nasjonale fridager. I tillegg til presten Domingo og meg, var det syv ungdommer med oss. Med temaet ønsket vi å fokusere på den store rikdommen Gud har gitt oss i naturen, og ved troen på ham.

Skaperverket

For meg ble derfor busspraten om ”maca” et eksempel på noe av den store rikdommen vi har fått i naturen. En plante som bare vokser i Andesfjellene og inneholder mange essensielle næringsstoffer som folk i denne delen av verden har hatt glede av i tusenvis av år.

Det store mangfoldet av planter, og kreativiteten og omsorgen som ligger bak, vitner for meg om en stor skaper, og det skaper takknemlighet og ydmykhet i møtet med naturen.

Både bibeltimen om Guds gaver i naturen og i troen ble etterfulgt av gode samtaler om hvordan man best kan forvalte gavene til fellesskapets beste og til Guds ære.

Takknemlighet

Vi prøvde generelt å sette pris på Guds gaver i praksis , men det var litt flaut at selv om vi var i et av de beste kaffeområdene i hele Peru,  så drakk vi likevel bare pulverkaffe.

Slik som selgeren på bussen oppfordret oss, så var vi takknemlige for Guds gaver, som å kunne reise og for hans beskyttelse på turen. Vi fikk en fin leir sammen som også bød på mye moro med bål, lek, spill og en tur til noen varme kilder.

Og hvis noen glemte noe, var slitne eller ”fraværende”, så var det enighet om at: "Han må få seg litt maca!"

Skrevet av Emil Solgaard, misjonær for DLM i Peru