Når Gud gir oss søsken

Etter en stund blir riktignok ikke den svette, klamme og altfor overfylte metroen man tar til skolen hver dag så sjarmerende. Den skrikende lyden fra bremsene og togets akselerasjon som stadig slenger en fram og tilbake er ikke lenger en opplevelse, men en hverdag.

Med hverdagen kommer også behovet for en del grunnleggende rutiner. I mitt tilfelle innså jeg først da jeg kom hit hvor enormt stort behov jeg har for å ha søsken å dele troen med. For meg som kommer rett fra bibelskolelivet og tre år på kristen internatskole, ble dette en ny opplevelse.

Ledet meg til brødre og søstre

Noe av det første jeg merket da jeg kom hit for omtrent tre måneder siden, var hvordan Den Hellige Ånd ledet meg til brødre og søstre. I et land hvor det å være en kristen ikke er noe en snakker høyt om, var det utrolig å se hvordan Gud la situasjonene slik til rette at spørsmålet «Er du en troende» verken var unaturlig eller risikabelt å komme med.

I et åpent og trygt land som Norge virker kanskje dette som en merkelig problemstilling, men her er den meget reell.

Felles målsetning og visjon

Videre kjenner jeg på en utrolig stor takknemlighet over å kunne være en del av et team og ha en organisasjon i ryggen som jeg vet støtter og ber for arbeidet. Som ettåring, det vil si både ung og ny, på et felt som dette betyr det mye å kunne jobbe sammen med og få veiledning av noen som har mer erfaring om både feltet og livet med Gud.

Jeg må ærlig innrømme at det av og til kan kjennes både rart og vanskelig å alltid måtte si noe som ikke på langt nær er hele sannheten, når folk spør hva jeg gjør her og hvorfor jeg valgte å komme akkurat hit. Når jeg da svarer at jeg studerer her, lyver jeg på ingen måte, men på samme tid sier det ingenting om hvorfor jeg egentlig valgte å komme hit.

Da kjennes det utrolig godt å ha noen som kjenner den virkelige grunnen til at jeg er her, og som deler en felles målsetning og visjon.

Deler erfaring og tro

Ikke nok med at Gud har gitt meg både et team og flere søsken her, men han har også latt meg få bli del av en gruppe hvor bibelstudiet står i fokus. Her har jeg ikke muligheten til å gå i Misjonssalen hver lørdag eller på bedehuset søndag formiddag, men Han har altså latt meg bli kjent med en gjeng som jevnlig møtes og studerer Bibelen sammen og deler erfaring og tro.

Dette fellesskapet er veldig viktig for meg, og jeg er utrolig takknemlig over å se hvordan Gud ser alle mine behov og legger ting til rette foran meg, til og med det jeg glemmer å be Ham om.

«... For deres Far vet hva dere trenger til før dere ber ham.» (Matt.6,8)

Når Gud gir oss søsken, er det en fantastisk gave. Kanskje spesielt i et område som Sentral-Asia merker man hvor rikt det er å ha kristne rundt seg, men også det å vite at det finnes søsken over hele verden som ber for hverandre.

Jeg kan ikke annet enn å takke og prise Gud for den ufattelige kjærligheten og omsorgen han hver dag viser.