Hva vil det egentlig si?

Det er et uttrykk jeg ikke forsto dybden av før jeg kom hit. På bare to måneder i Sentral-Asia har jeg sett kristen tro levd ut på en måte som har utfordret mer i mitt eget liv enn 21 år i Norge.

Her lever vi tett på mennesker som viser hva det vil si å leve fullt ut på det de vet er sannheten. Koste hva det koste vil. Deres føtter er plassert på jorden, men blikket er festet et annet sted. De lever med ett mål for øye: Å komme hjem til sin Brudgom, og ta med seg så mange som mulig på veien.

De kan ikke rope ut troen åpenlyst i gatene, men ser du nøye etter, kan du skimte en forbønnshandling på et mørkt gatehjørne, gjemt vekk fra mennesker og overvåkningskameraer. 

En dypere forståelse

Hva vil det si å fornekte seg selv, ta opp sitt kors – og følge Jesus? 

Jeg trodde jeg visste svaret på dette. Nå har jeg lært at det å sitte i timevis på møtestolen og høre mang en tale om tematikken, samt de ulike tilnærmingene til teksten, ikke kan komme i nærheten av den forståelsen disse menneskene har.

Når jeg forsøker å forklare folk her de ulike kirkesamfunnene i Norge og deres ståsted i møte med ulik teologi, får jeg kun forvirrede blikk i retur, etterfulgt av: «Vi følger Bibelen – vi følger Jesus».

Her nytter det ikke med unnskyldninger. Jeg gjør jo også det. Etterfølgelsen så bare litt annerledes ut i velstands-Norge. 

Skrevet av "Lea", utsending i Sentral-Asia.