– Det er Guds kjærlighet
Da min sentral-asiatiske venninne ble spurt av imamen om hvorfor hun holdt fast på sin nye tro, var svaret enkelt. Hun kunne ikke annet.
Da venninnen min var i slutten av tenårene, deltok hun på et kristent møte og viet livet sitt til Jesus. Omtrent seks måneder senere besøkte hun tanten sin, som hun elsket og respekterte dypt.
For å dele sin nye tro fortalte hun tanten om Jesus og forskjellen Han hadde gjort i livet hennes.
Motstand
Tanten hennes var sterkt imot hennes beslutning om å bli kristen. Hun oppfordret henne til å forlate troen og tilbød til og med å betale for et helt bryllup hvis hun giftet seg med en ung muslimsk mann.
Til tross for presset og løftene nektet vennen min fordi hun ikke ønsket å gå på kompromiss med troen sin.
Da tanten ikke kunne overtale henne, inviterte hun en lokal imam til å snakke med henne. Imamen spurte henne om Bibelen og utfordret troen hennes. Venninnen min var nyfrelst og hadde ikke studert Bibelen nøye, så hun kunne ikke svare på alle spørsmålene hans. Likevel forble hun fast i sin tro.
Svaret han ikke kunne gripe
Etter hvert som diskusjonen fortsatte, ble imamen stadig mer irritert og frustrert. Til slutt spurte han: «Hva er det som holder deg til denne troen? Hvorfor vil du ikke forlate den?»
Venninnen min svarte enkelt: «Det er Guds kjærlighet.»
Imamen var så frustrert over dette svaret at han dro.
Venninnen min fortalte meg at muslimer ikke har forståelse av Guds kjærlighet.
Men hun kunne ikke fornekte kjærligheten hun hadde møtt, og på grunn av dette ville hun ikke gi opp troen sin, til tross for alt presset hun møtte.
Skrevet av "Hanna", utsending i Sentral-Asia.
