Vekst og Guds trofasthet

Teamet av utsendinger i Sentral-Asia har nylig avholdt sitt årlige generalmøte, der fjoråret evalueres og retningen for det neste året stakes ut. Denne gangen ble møtet kombinert med vår årlige retreat-samling med resten av utsendingene i Asia-regionen.

Vi fikk dermed starte året med god tid til å møtes på tvers av teamene, dele erfaringer og motta faglig og åndelig påfyll -- et godt utgangspunkt for å stake ut kursen fremover for det neste året.

En utfordrende vår

2023 var et år der veldig mye av arbeidet i Sentral-Asia la seg til rette, og vi opplevde at et godt grunnlag ble lagt for videre vekst i regionen. Den første halvdelen av 2024 skulle derimot vise seg å bli mer utfordrende, ikke så mye på grunn av arbeidet på feltet, men for andre helt utenforliggende hendelser.

En alvorlig ulykke på våren førte nemlig til at en av våre utsendinger måtte gjennomgå akutt kirurgi, samt returnere til Norge med familien for videre behandling og restituering. Det var lenge usikkert hvordan det ville gå med utsendingen og om han i det hele tatt kom til å overleve, for ikke å snakke om muligheten for varige mén og hvorvidt han og familien ville komme tilbake igjen til feltet.

Likevel har vi fått oppleve at Guds trofasthet og velsignelse i denne tiden, tross store vanskeligheter, har vært uten sidestykke.

Som den skadede utsendingen selv har beskrevet det: «På hvert eneste punkt langs veien har Guds velsignelse og beskyttelse vært så åpenbar. Han har virkelig holdt sin hånd over arbeidet.»

Guds trofasthet og gode lokale venner

Restitusjonen har vært over all forventning, og utsendingen med familie returnerte raskt til feltet. Under samlingen i januar kunne utsendingen fortelle om hvordan Gud i mellomtiden har velsignet arbeidet i landet på alle fronter, mens han selv lå på sykehuset i Norge, ute av stand til å løfte en finger.

Nye dører har åpnet seg, og lokale aktører, medarbeidere og støttespillere i utsendingslandet har vist stor velvilje og gitt god støtte i den vanskelige tiden. Guds trofasthet og beskyttelse i denne tiden har blitt et mektig vitnesbyrd for oss på feltet.

Vi lar oss også imponere over velviljen, kompetansen og kvaliteten på samarbeidspartnerne lokalt, som har stilt opp og tatt ansvar når utsendingen selv var under behandling. Vi ser at det som har blitt sådd inn i regionen de siste årene bærer stor og verdifull frukt.

Vekst i arbeidet

Også de andre delene av teamets arbeid er inne i en god periode, der ting enten har funnet en god stabilitet eller er i spennende vekst- og utviklingsfaser. I tiden fremover kan vi både videreutvikle medisinsk arbeid, fortsette satsingen på opplæring og utdanning og bygge opp prosjekter rettet mot familierelasjoner og bevisstgjøring av god og kjærlig barneoppdragelse.

Vi fortsetter å be og arbeide for menighetsvekst i lite evangeliserte områder, samt styrking av lokale kristne fellesskap som trenger god ledelse. Det har også åpnet seg andre dører for samarbeid som vil bli spennende å utforske i tiden som ligger foran.

Takk og bønn

Vi ser frem mot 2025 med spenning, men det er ikke til å komme bort ifra at 2024 også har bydd på krevende tider for mange på feltet. Bønn også fra de der hjemme er viktig, og vi ønsker å løfte opp takksigelser for Guds trofasthet, bønner for de prosjektene som nå er under utvikling, menighetsvekst og godt lederskap i de lokale kristne felleskapene.

Vi ber også om bønner for styrke, oppmuntring og hvile for alle som har opplevd å stå i ilden det siste året.

Sist, men ikke minst ber vi om at Gud holder sin hånd over barn og familier på feltet.

Fjellstøtt i stormen

Når vi ser tilbake på 2024 minnes vi Jesu liknelse om at de som hører Hans ord og gjør etter det, er som mannen som bygde sitt hus på fjellgrunn: Stormen raste, og bølgene og vinden slo mot det, men det ble stående, for fundamentet var solid.

Vi har opplevd at stormen har rast det siste året, men arbeidet har forblitt stående, ja til og med vokst, og fundamentet forblir sterkt. Mulighetene er store, og det skal bli spennende å se hva 2025 vil bringe.

Skrevet av "Markus"