Hakim: Et tålmodig vitne

«Rohila» fikk tilbud om å gifte seg med «Hakim» gjennom familiens arrangementer. De to møttes for første gang to uker før bryllupet og kom til enighet om at foreldrenes valg av livsledsager virket lovende nok.

Men det rare var bare at hennes blivende ektemann hadde konvertert og blitt en kristen. Hva ville det bety for deres familieliv?

Tilliten verdig

I Sentral-Asia er tillit mangelvare. «Rohila» sjekket helt fra starten mannens timeplan på morgenen og forhørte seg etter arbeidstid om han hadde holdt seg til planen.

«Hakim» sa selv at han hadde bestemt seg for å vise henne at han var til å stole på og at han var en redelig og god mann som fryktet Gud. Han lot henne kikke ham i kortene, og han klaget til Gud på lønnkammeret fremfor å øse ut sine frustrasjoner til henne.

Gjennom deres sju år lange ekteskap har «Rohila» fått se at mannen hennes er gudfryktig, og hun har litt etter litt blitt med ham i bibellesning og bønn. Nå er hun med i huskirken han tilhører, og i sommer var hun med på å arrangere leir for barn i deres hjemby.

Trekkes i to retninger

Hakim forteller at etter hvert opphold hun og barna har hjemme hos hennes foreldre på hjemplassen, blir hun mer tvilende og trekker seg unna bibellesningen og dette «nye».

Dette er i seg selv et veldig godt argument for «Hakim» til ikke å realisere sine drømmer/planer om å jobbe i Europa for å styrke familiens økonomi, slik mange gjør her i området.

La oss be om at han kan finansiere familiens husholdning herfra uten å måtte ut av landet.

Jeg har satt meg som «mål» at «Rohila» skal velge Jesus og gå for ham 100 % ved å la seg døpe innen sommeren 2024. Det er selvsagt ikke noe jeg rår over, men jeg ber om at det skal skje, og jeg vet at jeg ber i tråd med Hans vilje. Vil du være med å be for «Rohila», du også?

Skrevet av «Miriam», utsending i Sentral-Asia