Bibeloversettelsen snart i havn

Vi er snart i havn. Et slikt billedspråk forstår vi nordmenn godt. Å kunne legge til kai etter en lang seilas på kanskje urolig sjø.

I begynnelsen av november i fjor kunne teamet vårt overlevere hele bibelteksten til utgiveren i Moskva. Det var som å runde en molo og komme inn i havnebassenget, for så å tøffe rolig mot land på en stille vannflate.

Sikter mot sommeren

Også småting, som fotnoter og tilleggsmateriale, er vi nesten ferdige med. Nå venter vi på innspill fra Institute for Bible Translation (IBT) i Moskva, som har ansvar for den tekniske bearbeidelsen og skal sette teksten for trykking. De kommer til å sende oss prøvekopier til korrekturlesing, spørsmål om sideoppsett o.l. utover vinteren og våren.

Normalt skulle vi tilbragt noen uker i Moskva sammen med IBTs publishing department, men det lar seg ikke gjøre nå under koronaen. Hvis alt ellers går etter planen, blir Bibelen trykket til sommeren.

Guds beskyttende hånd

Nå bør jeg vel nevne at teamet vårt ikke har opplevd så høye bølger utenfor havnebassenget heller. Det vil si, ikke så høye bølger som vi kunne ha regnet med.

Det er riktig at de to nasjonale oversetterne har arbeidet under vanskelige forhold, med en stadig nagende frykt for å få besøk av politiet. De har betalt en pris som vi nok ikke har helt oversikt over. Vi vet ikke hva en slik psykisk belastning kan ha av konsekvenser framover. Men vi ber om at Gud må være tro mot sitt ord når han sier at «De som sår med tårer, skal høste med jubelrop.» Sal 126,5.

Likevel, utover det en må regne med når nasjonale kolleger lever under forfølgelse, har oversettelsesarbeidet støtt på få hindringer. Vi har fått arbeide jevnt og trutt under Guds beskyttende hånd og båret oppe av trofaste forbedere.

Be for innspurten

Til slutt en liten påminnelse: Andre team har opplevd overraskende høye bølger inne i selve havnebassenget, nettopp i den siste fasen. De sier det er som motarbeidende krefter setter inn nettopp da. Selv er jeg litt usikker på hvor mye det er i det.

I alle fall er det sikkert at vi trenger forbønn fortsatt, helt til Bibelen er i hendene på de nasjonale kristne, og enda videre framover.