Det skjer store endringer i Sentral-Asia, men under overflaten er det meste likt. De kristne opplever fortsatt vanskeligheter – men de ønsker å være lys og salt i samfunnet.
Ting føles annerledes, ser og høres annerledes ut. Det snakkes hele tiden om endringer og reformer. Om større åpenhet og frihet. Om muligheter. Helt nye bydeler bygges opp fra grunnen, med moderne skyskrapere som erstatter de gamle. Kafeer og restauranter dukker opp overalt, i likhet med privatskoler og butikker.
Det virker som om folk snakker mer og ikke er like redde for å si meningene sine. Tradisjonelle uttrykk for religiøs tro har også blitt mer synlig i bybildet: skjegg og hijab, stappfulle fredagsbønner, oppussede moskeer. Og det bygges et nytt, storslått senter for religiøse studier.
Er dette også en tid for flere og større muligheter for lokale kristne, så Guds rike kan vokse? Det er vanskelig å si. Som en venn sa det: «Akkurat nå ser ting mer åpne ut, men under overflaten er alt fremdeles likt. Samfunnet, og samfunnsmentaliteten, har ikke endret seg.» Vi ser at folk våger å gi uttrykk for en større bredde av tro og holdninger enn før – mens noen gir mer uttrykk for stolthet for sin islamske arv, omfavner andre materialisme i større grad. Men samtidig fortsetter politiet å overvåke, selv om forholdene ikke er like strenge som før – og en konstant pågående kampanje med feilinformasjon i mediene har fremstilt kristne negativt, for å si det mildt.
Selv om det har blitt registrert et par nye kirker, er ingen av dem for lokale troende. Tvert imot opplever lokale kristne fortsatt mange utfordringer. De har fortsatt ikke lov til å tilbe og forkynne på sitt eget språk. Selv om det er mulig å få kjøpt Bibelen på det lokale språket, er ikke kristen litteratur utover det tillatt. De har heller ikke lov til å gi trosopplæring til barn under 18, eller ha noe litteratur for dem.
De kristne fortsetter å møtes i hjemmene, og i de store byene oppleves det mindre risikabelt. Men på landsbygda, hvor alle kjenner alle, oppleves disse samlingene stadig som farlige, spesielt for dem som tidligere har opplevd forfølgelse.
Så hvilke behov har de lokale troende og lederne deres? Hvordan kan vi støtte og be for dem? De lokale kristne lederne ønsker å se de gode nyhetene nå ut til alle delene av landet, og at det kan være en husmenighet i hver by. De ønsker å være mer effektive i å spre evangeliet.
Et ønske er derfor forbønn om at motet til de troende må fortsette å vokse. At de må få dele evangeliet med stor frimodighet og fortsette å være bevisst på ansvaret for å fortelle videre. Noen føler på at de pleide å ha større bevissthet om misjonsoppdraget, men at dette sakte har blitt svekket gjennom alle årene med motgang. De ønsker å se frimodigheten styrket – og brukt.
Et annet bønneemne er at de troende må få større kraft til å være salt i lokalsamfunnet. Mange av dem står uten jobb og kunne hatt nytte av yrkestrening og lån eller hjelp til å starte nye bedrifter. Slik kan de få inntekt og bli satt i stand til å påvirke samfunnet rundt seg. Det kan også åpne dører til å dele evangeliet, og det kan gi kirken ressurser til å nå lenger ut. I tillegg er det mange troende ungdommer som har begrenset med fremtidsutsikter. Kirken ønsker å se dem få bedre utdannelse, så de kan ta høyere utdannelse og fagutdannelser. Det vil gi dem muligheten til en dag å kunne være lys og salt i alle deler av samfunnet. Men de trenger også veiledere og medvandrere som kan hjelpe dem til å bli ansvarlige voksne.
Og ikke minst har barna store behov. På grunn av de strenge lovene er det lite materiell tilgjengelig som kan brukes i trosopplæringen, og det ville uansett være for risikabelt, særlig på landsbygda. Dermed blir barna ofte bare sittende sammen på husmøtene. Det er behov for å kunne gi dem kreativ bibelundervisning med enkle ressurser.
Hva annet kan man be om, i tillegg til disse tingene? Vi støtter et lite nettverk av husmenigheter, og gir gjennom dem støtte til en bibelskole, en barneleir og trosopplæring for kvinner, familier, ungdommer og eldre. Vi ønsker også å hjelpe kristne ledere og andre nøkkelpersoner med å starte opp små foretak. Vi håper å kunne gi dem oppstartsmidler og opplæring i å utvikle bærekraftige bedrifter.
Vi ber om at disse ressursene kan bli velsignet, så våre lokale brødre og søstre kan bære mye frukt i lokalsamfunnet sitt, vokse i frimodighet og dele de gode nyhetene om verdens håp med andre.
Artikkelen er hentet fra NLMs prosjektkatalog 2020.