Vi ser og blir sett

Skrevet av "Sarah", utsending i Østlige Afrika.

Når du søker på begrepet relasjonsbygging, sier Store norske leksikon at det ofte handler om utvikling og vedlikehold av kunderelasjoner i en bedrift.

Når vi blir sendt ut til ulike steder for å fortelle om Jesus, bruker vi også gjerne dette ordet om arbeidet, spesielt i områder der evangelisering er forbudt.

Tillit

Jeg har alltid hatt et litt ambivalent forhold til begrepet. Noen ganger kan det oppleves som distanserende og teknisk. Som om mennesker blir prosjektet vårt og relasjoner blir middelet for å nå målet.

Samtidig er selve innholdet i begrepet noe av det viktigste vi gjør. Det handler om at vi ser, elsker, skaper kontakt, bygger vennskap, tillit og nærhet til de vi møter.

Gir mening

I snart fem år har vi som familie bodd, levd og tilpasset oss en muslimsk kontekst. En kontekst der klan og familie betyr mer enn vennskap. Noen ganger har det vært utfordrende, fordi vennskap uten et formål ikke er så vanlig her.

Etter alle disse årene er det relasjoner som er blitt det viktigste for meg og gitt mening i arbeidet. Vi har selvfølgelig hatt arbeidsoppgaver som er lettere å forklare eller rapportere om.

Fått mange klemmer

Jeg underviser og jobber på en skole der jeg lærer bort engelsk og er med på utrustning av den neste generasjonen. Utrustning til videre utdanning, og forhåpentligvis vil dette gi et grunnlag for levebrød senere i livet.

Det som kanskje har gitt meg enda mer glede, er å bygge vennskap, oppmuntre ungdommer, gi dem bekreftelse og få mange gode klemmer. Bygge relasjoner.

Flyktige

Relasjoner kan utvikle seg på ulike nivåer og i ulikt tempo. Noen vennskap og relasjoner er mer flyktige og overflatiske.

Min faste «fruktmann» som jeg alltid handler hos, eller damene som hver dag kommer for å få vann, gir meg mulighet til å slå av en prat om løst og fast, veksle smil og latter.

For sjelden på besøk

Andre relasjoner som jeg har brukt mer tid på, gir rom for enda dypere samtaler og mer avslappende atmosfære. Som naboene og mødrene til barnas venner i nabolaget.

Der kan jeg bare stikke innom, sette meg ned og være en del av dagens arbeidsoppgaver. Der får jeg smake på dagens lunsj som blir tilberedt og får høre at jeg kommer alt for sjelden innom.

Dypere

Andre relasjoner går enda dypere og gjør det vanskelig en dag å skulle reise herfra. Brødre og søstre i troen som før har vært muslimer, men som nå lengter etter å kjenne Jesus enda bedre, akkurat som meg selv.

Bønn, samtaler, fellesskap, bibellesning, sang, latter og glede, sorg og frustrasjon er en del av disse relasjonene. Å lære hverandre å kjenne på dypet krever tid og investering, der to eller flere bygger noe sammen: vennskap og relasjon til hverandre.

Nyfødt

For en tid tilbake fikk jeg være med en søster i troen som skulle føde datteren sin. Da sykepleieren kom ut av fødestuen med den lille og la den i armene mine, kjente jeg på en enorm glede. Både fordi en liten soldat i Guds rike var blitt født, men også fordi jeg ble vist stor tillit og fikk være en del av en slik hendelse i min venns liv.

Venner i nabolaget

Barna mine har fått mange venner her. I begynnelsen trengte de å pushes litt av mamma og pappa. Kulturelle og språklige barrierer gjorde det mer krevende enn de var vant til. Noen ganger trengs det mye tid, men det er verdt det.

Skeptiske foreldre ble til foreldre som gladelig sendte barna over til oss for lek, og tillit ble bygd også mellom de voksne.

Ba med venner

For en tid tilbake var en av jentene våre sammen med noen venner som også snakker godt engelsk. På jenterommet hadde de delt historier både fra Koranen og Bibelen. Hun hadde bedt sammen med dem, for å vise hvordan vi ber.

Venninna uttrykte at det var veldig synd at vi ikke var muslimer, fordi det betyr at en av hennes venner kommer til helvetet. Familien hennes er blitt gode venner av oss.

La dem se deg

Relasjonsbygging er ikke noe upersonlig og teknisk. Det er noe nært og personlig som gjør at vi må åpne oss selv og tørre å være sårbare. Det handler om å investere tid og tilstedeværelse med mennesker, se andre mennesker, men også la dem se deg.

Relasjoner gir mulighet til å være vitnesbyrd for Jesus i ord, handling og liv. Det er et fantastisk redskap, og jeg vil si det er et av de viktigste redskapene vi har.

Jesus brukte mye tid på noen få mennesker. Ja, han snakket også til mengdene, men han valgte seg noen som han investerte i, brukte tid på og delte liv med.

Steg på veien

Noen ganger kan det være frustrerende å være i områder som virker så hardt og tøft, der motstanden og skepsisen mot Jesus er stor. Steder der en ikke kan fortelle om de høye tallene av mennesker som blir frelst.

Mitt håp og min tro er likevel at disse relasjonene på ulike nivåer er menneskemøter som blir et steg på veien. Et steg på veien til å oppdage og bli kjent med Ham vi alle lengter etter innerst inne.

Forfulgt

I Peters første brev til menigheten i Lilleasia er de kristne utlendinger. De lever i et samfunn som har helt andre verdier og tradisjoner enn dem selv. De kristne representerte andre levemåter, en annen moral og skilte seg ut i det romerske imperiet.

Det kan ikke ha vært lett å leve så annerledes når forfølgelse ble en del av deres hverdag. Men det levende håpet vi har er Jesus, selv om omgivelsene ikke virker mottagelig for de gode nyhetene. La oss derfor stå grunnfestet i Ham.

«Men må all nådes Gud, som kalte oss til sin evige herlighet ved Kristus Jesus, etter en kort stunds lidelse, dyktiggjøre, grunnfeste, styrke og befeste dere!»

1. Petersbrev 5,10