Det er vanskelig å klage på regn når vi bor i et område med så alt for lite vann til vanlig. Men noen ganger kan det komme litt for mye på én gang.
Ute er det nå overskyet, fuglene kvitrer og insektlivet yrer som aldri før. Det er cirka 30 grader og litt kjølig i luften. Vi har nettopp vært igjennom en måned med over 400 millimeter i nedbør, mot 50 – 400 millimeter i året til vanlig. Den største skuren kom med 78 mm på tre-fire timer en kveld.
Nå er det roligere, det har ikke regnet den siste uken. Det er ikke tvil, vi trengte regn. Og mengden som har kommet er også bra, men vi skulle ønske at det var litt mer spredd ut!
Da prosjektet vi arbeider i startet opp øst i Kenya, ble vi tildelt en tomt 2,5 kilometer utenfor landsbykjernen. Det vi ikke så fordelen av da, er at tomten ligger litt høyere i terrenget enn resten av området.
Veien har blitt en elv, endene av tomten er tilnærmet et sumpområde, og store arealer utenfor gjerdet er dekket med vann. Det kan til tider minne om en øy. Vi priser Herren for hans storhet og ledelse av lokalbefolkningen som tildelte oss denne plassen.
Regn vil alltid bli sett på som en velsignelse her i lokalmiljøet. Det er godt for dyrene; kameler, kveg, geiter og sauer. Og folk er avhengige av regnvann til drikke, vann til å lage mat, vann til å vaske klær eller vaske opp i. I rette mengder og over tid er det en stor velsignelse. Men denne gang kom det for mye for fort.
Det var midnatt, og alt vannet som hadde kommet siden klokka ni på kvelden, var blitt en oversvømmelse. Opp imot 600 hjem var oversvømt.
Flesteparten tilbrakte natten på hovedveien for å unnslippe vannmengden. Hushjelpen vår var en av disse. Hun våknet av at hun lå på madrassen i huset og fløt, det hadde blitt til en ufrivillig vannseng.
Vannet sto da mer enn én meter over bakken. Elven rant rett inn i huset, laget en runde og tok med seg det den greide og rant videre. De som har lite skal virkelig få mindre.
Dette var mulighet for å dele kjærligheten vi har fått av vår Herre videre. Hushjelpen flyttet inn hos oss i noen dager til bakken hadde tørket tilstrekkelig opp.
Utfordringen som kommer med så mye vannmengder, er at utedoer med hull i bakken blir fylt opp med vann og avføringen flyter fritt videre. Den største frykten er at følgene av dette medfører et kolerautbrudd. Det har vi heldigvis sluppet unna, det takker vi Gud for. Det har heller ikke gått noen menneskeliv tapt i vår by. Stor lovprisning til Far allmektig.
En annen velsignelse som har kommet er at alle ferdigbygde vannsisterner for prosjektet er fylt opp med vann. Nå er det opp til de lokale vannkomiteene å forvalte. For å bemerke sjeldenheten av mengden vann, så har tanken på tomten bare blitt fylt opp to ganger av regnvannet på de siste 10 årene. Det er denne måneden og i 2018.
Til slutt ønsker jeg å hilse dere alle med Jesaja 55,12-13:
For med glede skal dere dra ut, og i fred skal dere føres fram. Fjellene og haugene skal bryte ut i fryderop for deres ansikt, og alle markens trær skal klappe i hendene.
I stedet for tornebusker skal det vokse opp sypresser, i stedet for nesler skal det vokse opp myrter. Det skal være til et navn for Herren, til et evig tegn som ikke skal bli utslettet.
Skrevet av "Hamsa", utsending i Østlige Afrika.