Å svømme i stormen

Skulle ønske jeg bare kunne fortelle de gode historiene. Spesielt nå i juletider. Det er jo de gode historiene som selger, som får misjonsiveren til å blomstre og basarene til å rulle.

Historiene om når mennesker møter Jesus – liv forvandles – når det er glede og begeistring. Når det blir dåp og husfellesskap – når nye troende deler med sine venner og flere får høre evangeliet.

Vi har sett det, og vi har skrevet om det. Det er disse historiene vi elsker. Det er dette vi vil dele.

Livet er ikke bare gladhistorier

Men kan vi også dele fra nedturene? Når husfellesskapet slutter å møtes, når lovsangen avtar, når disippelgjøringen går trått og usikkerhet råder?

Når til og med noen velger å vende seg bort fra Jesus. Kan vi skrive om det?

Motvind

De siste månedene har vært krevende for flere av de troende rundt oss. Det er ikke slik alle steder – og vi hører gode nyheter fra andre som jobber mot samme folkegruppe. Men hos oss føler vi på motvind.

Det er mange utfordringer og vi er usikre på veien videre. Vi er slitne. Hvorfor skal det være så vanskelig for våre venner å følge Jesus – så vanskelig å være koinonia (fellesskap)?

Når det stormer

I tjenesten blant unådde muslimer har jeg ofte brukt et bilde fra svømmebassenget for å forklare hva det betyr når en muslim kommer til tro på Jesus.

I vår verden er vi vant til trygge forhold, svømmebriller og svømmetrener når vi forsiktig og steg for steg lærer oss å svømme. En har sagt at for en muslim som kommer til tro, er det som å begynne å lære å svømme midt i en storm på det åpne hav.

Forfølgelse er ofte en sterk grunn for at det stormer i det nye livet med Jesus. Men ofte er det så mye mer enn det også. Vi ser mye av dette når vi leser om den unge kirken i apostlenes gjerninger. Det var så mye rot og uro. Så mange stormer. Det er noe av denne stormen ser vi rundt oss også.

Ankeret og klippen

Men hvis vi skal gå sammen med nye troende fra unådde folkegrupper så må vi tåle at det stormer. Vi må tåle motvinden og usikkerheten. Vi må tåle de vanskelige historiene.

Samtidig må vi sammen løfte opp håpet vi har i Jesus. Han er ankeret og klippen! Han er den som står fast og gir en trygg grunn i alle forhold og til alle tider. Vi må fortsette å gå – fortsette å så – fortsette å stole på såkornets kraft, og at Gud gir vekst!

Vi må stå sammen i oppdraget

Misjonsoppdraget har aldri vært et enkelt oppdrag. Det krever mye av oss – både på felt og hjemme i Norge. Tjenesten blant unådde folkeslag som flere av utsendingene våre står i, trenger ikke mindre bønn – ikke mindre støtte. Det er et tungt terreng mange steder.

Takk for at dere står sammen med oss – i medvind og motvind.

Skrevet av "Jonas", utsending ved kysten i Østlige Afrika