Tre kvinner og en ung mann ser utover vidstrakte sletter i lavt sollys

Kom, alle tørste, kom til vannet!

Jeg trodde knapt mine egne ører. Ville hun bli kristen? Var det virkelig det hun sa?

Det banket på døren en kveld. Det var ei venninne som hadde noe viktig å fortelle. La oss kalle henne Sara. Vi gikk inn i stua og satte oss godt til rette. Hun marsjerte rett bort til sofaen, og sa jeg bare måtte glemme og finne fram teen. Dette kunne ikke vente.

Stemningen var til å ta og føle på. Sara hadde fortalt meg tidligere om drømmer og syner om Jesus. Jeg hadde naturligvis forventninger til hva hun skulle si. Så kom det: «Jeg har bestemt meg. Jeg er klar. Jeg vil tro på Jesus».

Jeg trodde knapt mine egne ører. Ville hun bli kristen? Var det virkelig det hun sa? Jeg utbrøt et halleluja, og vi omfavnet hverandre. For en glede det var å få se hvordan Gud hadde kalt og frelst henne.

Det er vanskelig å beskrive den nyfrelste gløden og Guds nærvær denne kvelden, men det opplevdes umulig å ikke juble av glede. Det er ikke ofte jeg sitter flere timer med høytlesning fra Bibelen, men denne kvelden forsvant timene. Dette ble starten på en reise som kom til å forvandle både hennes og mitt liv.

  

Forsiktig – for å kunne vitne

Sara er tidligere muslim, og hennes nye tro har derfor konsekvenser for livet hennes. Hun lever i stadig bekymring for hvem som vet om hennes tro, og må være forsiktig med hvordan hun oppfører seg og hva hun sier. Hun står i fare for å miste barna sine og bli utstøtt av storfamilien. Risikoen for forfølgelse er stor.

Nå drømmer hun naturligvis om å få kunne dele hvem Jesus er, og hva han har gjort for henne. Helst ville hun nok gjort som kvinnen ved brønnen og løpt til markedet for å fortelle hva som har skjedd. Men kanskje nettopp fordi hun ønsker å dele evangeliet med dem rundt seg, velger hun å være forsiktig i måten hun formidler dette på.

Alternativet er risikoen for å miste familien eller å havne på flukt. Dersom Sara må flykte fra hjembyen, mister hun også i større grad muligheten til å fortelle om Jesus til familie og venner. Det er derfor et ønske om å få være i hjembyen, og da må hun være klok i måten hun går fram på.

  

Et vitne i små hverdagsglimt

Allerede har flere av Saras familiemedlemmer kommentert hennes nye tilstedeværelse. Det er noe annerledes med henne. Et av søskenbarna beskrev også en glede og fred som hun aldri har sett før. Hva har skjedd?

På denne måten får Sara gradvis vise glimt av hvem Jesus er. Det er ikke nødvendigvis de store utgreiingene om hva som står i Bibelen, men et ærlig liv med ønske om følge Jesus. Sara ber om at den Hellige Ånd må lede henne.

Smilende kvinne med slør holder opp strå mot kamera
Privat

Noe innbydende

I en fortrolig samtale med et søskenbarn Sara har tillit til, fikk hun dele vitnesbyrdet sitt. La oss kalle søskenbarnet for Lea. Sara var spent på reaksjonen, men opplevde at Guds ånd ledet henne i samtalen.

Lea ble overrasket og skuffet, men kunne ikke avfeie Saras nye glede. Det var noe innbydende med henne som Lea også ønsket. Søskenbarnet har nå startet å lese deler av evangeliene i skjul, og stiller svært mange spørsmål.

  

Dette vitner både om et folk som tørster etter sannhet, og om Gud som skaper tro. Jeg har fått se hvordan han leder mennesker på en helt ny reise og hvordan han fortsetter å kalle nye til seg. Vet du, det beste med disse nyhetene, de er helt gratis! 

  

Kom, alle tørste, kom til vannet!
Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis!
Kom, kjøp korn uten penger,
vin og melk uten betaling!

Jes 55,1

 

Skrevet av utsending i Østlige Afrika.

Utsending i Østlige Afrika