Håp i fjerde etasje

Av Magnus Riska, utsending for Finnish Lutheran Overseas Mission (FLOM), som arbeider under Misjonssambandets paraply i Etiopia.

En del av dere som leser på nlm.no har kanskje hørt om ulykken min i Jerusalem i begynnelsen av november.

Fordi jeg siden 2012 har sittet i styret for Caspari-senteret, har jeg årlig fått anledning til å vende tilbake til Jerusalem i forbindelse med styremøtene. Høsten 2022 kunne vi for første gang møtes ansikt til ansikt etter tre års pause på grunn av pandemien.

Vi hadde kommet godt i gang med undervisningen på Tabor Evangelical College (TEC), min kone Gunilla og jeg, høsten 2022. Jeg hadde innledet bibelhebraisk, mens Gunilla gir støtteundervisning i engelsk. Ettersom styremøtet i Jerusalem inkludert møtene med de internasjonale partnerne skulle finne sted 7.-9. november, dro jeg fra Etiopia med Egypt Air den 4. november. Det var der jeg fant de billigste billettene.

Etter en frihelg i Det hellige land begynte møtene i Jerusalem den syvende. Dagen etter begynte jeg morgenen med en tidlig løpetur i Sacher-parken. Dessverre hadde det begynt å regne, og det var glatt.

På hjemveien hoppet jeg over en vannpytt og landet forkjært. Resultatet ble en brukket ankel – på tre (!) steder. Fem dager senere ble jeg operert, og hjemreisen ble forskjøvet med to uker.

Skriften på veggen

Rekonvalesensen har vært lang, og til syvende og sist kom dagen da jeg kunne besøke Nordic Medical Centre (NMC) i Addis for sluttkontroll. Før det hadde jeg besøkt klinikken mer enn 40 (!) ganger. Jeg hadde blitt godt tatt vare på av NMCs grunnlegger Kjell Magne Kiplesund.

Gunilla og jeg har brukt å spise frokost i sjukehusets fjerde etasje. Kafeteriaen der er veldig trivelig. Når man kommer inn i rommet, slås man av hvor rent og pent det er. Til venstre prydes veggen av et titalls bilder med det samme budskapet: «håp». Det er skrevet på mange ulike språk.

NMC har også en visjon om å hjelpe den delen av befolkningen som ikke klarer å betale for behandlingen selv. Familiene til disse pasientene har sikkert av og til kjent på håpløshet.

Vanskelige spørsmål og trygg trøst

I vinter har Jobs bok talt til meg. I motgangens stund stilles man overfor vanskelige spørsmål. Hvor finnes Gud i alt dette? For det meste får vi ikke noe svar.

I forelesningene mine ved TEC har vi også tatt for oss denne problematikken. Det finnes menigheter som lover for mye. Det finnes ingen enkle svar når vi får problemer. Det vi kan forkynne, er at Jesus har lovet å være med oss hver dag.

På spisebordet vårt i Hawassa har vi en engel som minner oss på dette.

Ved inngangen til det nye året, 2023, tenkte Gunilla og jeg at salme 23 skulle få være årets bibeltekst: «Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg.» (Sal 23,4)

Sånn er det – uavhengig om vi befinner oss i Jerusalem, Hawassa eller Norge. Gud har planlagt en god fremtid for oss: «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» (Jer 29,11)