Gud må åpenbare de gode nyhetene

I apostelgjerningene kapittel 17 finner vi et velbrukt og velkjent eksempel på hvordan Paulus kontekstualiserte budskapet sitt for å prøve å vinne hjertene til grekerne.

I stedet for å umiddelbart bruke sine egne ord og termer for å forklare evangeliet, tok Paulus utgangspunkt i noe grekerne allerede var familiære med. Han tok utgangspunkt i et alter grekerne hadde reist til en «ukjent gud» og han siterte en tekst skrevet av en av deres egne poeter.

Før dette, i kapittel 16, kan vi lese om da Paulus omskar Timoteus av hensyn til jødene. Paulus var opptatt av at evangeliet om Jesus skulle være gode nyheter for folk, og han evnet å tilpasse seg omgivelsene sine.

For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven. For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov. For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for på alle mulige måter å frelse noen. (1 Kor 9,20-22)

Møter skepsis

Jeg og kona mi jobber på en «Secondary School» i en by øst i Afrika som Misjonssambandet er med på å drifte. Mange av de lokale er dessverre noe skeptiske til denne skolen. De synes det «lukter» kristenmannsblod og misjonsvirksomhet lang vei.

Hvordan kan denne skolen og det vi kommer med være attraktivt for folket her? Hvordan kan vi sørge for at det vi kommer med er gode nyheter og ikke det motsatte? Vi har helt åpenbart noen utfordringer, men det er helt klart noen muligheter som ligger åpne for oss også.

Vi er bare redskaper

Vi opplever at det å lære deres språk er en døråpner. Ekstra engelsk-undervisning på kveldene som er åpent for alle i nabolaget har vært med på å bygge broer. Det å slippe ungdommen inn på skoletomta i helgene og spille fotball sammen med dem er også med på å bryte ned fordommer.

Vi drømmer jo om at Gud skal få lov til å jobbe gjennom oss og bringe sitt rike nært til de menneskene vi har kontakt med. Vi får ikke frelst noen, og han er ikke avhengig av oss. Men Gud kan åpenbare seg for folk gjennom livene vi lever.

Jeg tenker ofte på da Jesus spurte disiplene sine om hvem de mente han var. Peter svarte at han var Messias, den levende Guds Sønn. Når Jesus hører Peters svar, sier han at ingen av kjøtt og blod kan ha åpenbart dette for Peter, men at det er Gud i himmelen som har åpenbart dette for han.

Her tror jeg det ligger en nøkkel. Til syvende og sist er det Gud selv som må åpenbare seg for mennesker.

Krevende kontekst

En venn av oss her i byen, la oss kalle ham Oscar, er en mann som er flink til å komme i kontakt med folk.

For ikke lenge siden kom han i kontakt med en ung kar på 19-20 år som hadde mange spørsmål om Jesus og om Bibelen. Gud hadde begynt å åpenbare seg for denne mannen.

Oscar inviterte denne unge karen hjem til seg selv to helger på rad. Hjemme hos Oscar fikk de snakket sammen om Jesus, og de leste Bibelen sammen i flere timer. Det er jo helt fantastisk. Det er jo dette vi ber om.

Men så ble vi her om dagen igjen minnet på hvilken kontekst vi befinner oss i. Folkene i nabolaget til Oscar har nemlig fulgt med. De har skjønt at det foregår noe mellom Oscar og denne unge karen. De har skjønt at Oscar er en ivrig kristen, og familien mener at Oscar kan være en veldig dårlig påvirkning for deres sønn. Dermed har den unge karen fått beskjed fra sin familie om aldri å oppsøke Oscar igjen.

Jeg håper og ber om at Oscar og denne unge karen finner ut av hvordan de kan treffes likevel. Jeg vet at de har blitt enige om å holde seg unna hverandre for en tid, for så å treffes på et annet sted når ting har roet seg litt.

Gode eller dårlige nyheter

Det er ikke alltid slik at det som regnes for å være gode nyheter i én sammenheng, nødvendigvis er like gode nyheter i en annen sammenheng.

For oss er det gode nyheter at Jesus, Guds Sønn, døde og sto opp igjen for våre synder. Her vi befinner oss, i en muslimsk kontekst øst i Afrika, er det slett ikke sikkert at akkurat det er like gode nyheter.

Gud har, ifølge muslimsk tro, for det første ingen sønn. Det er nærmest uhørt i det hele tatt å kunne ha slike tanker om Gud. Og om Gud hadde hatt en sønn, ville han i hvert fall ikke latt han dø. Dermed har «våre» gode nyheter blitt til dårlige nyheter.

Jeg ber om at Gud må åpenbare sine gode nyheter for folket vi lever blant. Jeg ber om visdom til å leve på en måte som kan vekke en interesse for Jesus hos de menneskene jeg omgås.

Jeg ber om at det vi bringer hit til byen må være «gode nyheter», enten vi jobber på sykehus, skole eller universitet.

Jeg ber også spesielt for det kristne fellesskapet her i byen som må leve i skjul og med mye usikkerhet og frykt i hverdagen. Må Gud velsigne dem og la de få vokse i ham.