Sannelig, våre sykdommer tok han

Stemningen i klasserommet til medisinstudentene ved det lokale universitetet var kanskje litt mer spent enn hva den ellers pleide å være. Studentene hadde kommet tidlig til dagens forelesning i samfunnsmedisin og var tydelig engasjerte og snakkesalige.

På «guttesiden» av klasserommet ble det diskutert mer livlig enn vanlig, mens det på «jentesiden» boblet energisk i hvisking og tisking mens noen bladde febrilsk i notatene sine.

Stor stas

Uken i forveien hadde jeg gitt studentene i oppgave å lage en gruppepresentasjon som skulle omhandle lokal tradisjonell sykdomsforståelse og behandling. I dag skulle de endelig fremføre sine gruppeoppgaver foran klassen, og det var tydelig at dette var stor stas, siden noen av de mannlige studentene til og med hadde tatt på seg dress for anledningen.

Jeg gledet meg til å høre studentenes foredrag og håpet at vi alle skulle lære mer om lokale oppfatninger av helse og sykdomsbegreper og ikke minst få innblikk i tradisjonelle behandlingsmetoder.

Tradisjon før skolemedisin

Noen av studentene hadde samlet sammen diverse urter og oljeblandinger som tradisjonelt blir benyttet innen behandling av en lang rekke sykdommer, inkludert tuberkulose, hjerneslag, blødninger, diare-/ og luftveissykdommer.

De fortalte videre at skolemedisinen gjerne er kun en «back-up» for den tradisjonelle medisinen. Dette gjelder særlig i rurale strøk – hvor man, dersom man blir syk, først og fremst drar til lokale religiøse ledere og tradisjonelle medisinmenn for å søke råd og behandling.

Dernest – som en slags «plan B» – drar man til helseklinikken eller det lokale sykehuset for å få behandling, oftest med et alvorligere sykdomsforløp grunnet forverring av grunntilstanden eller komplikasjoner etter den tradisjonelle behandlingen.

Allahs vilje

Jeg spurte medisinstudentene om hvor man tradisjonelt tenker seg at sykdom kommer fra, eller med andre ord: «Hva forårsaker sykdom?»

– Tradisjonelt sett tenker man at sykdom kommer fra Allah, svarte en av medisinstudentene kontant.

En annen student rakte da opp hånden og supplerte:

– Ja, alle sykdommer er underlagt Allahs vilje, men samtidig kommer ikke alle sykdommer fra Allah. Enkelte sykdommer kan også være forårsaket av at en person kaster en forbannelse over en annen person gjennom det såkalte ‘onde øyet’.

Og til beskyttelse mot slike krefter kunne man bruke Koranen, f.eks. ved å binde skriftsteder i amuletter som man bærer med seg, eller ved å lytte til resitasjon av Koranen.

Utdrivelse

En av de mannlige studentene var uenig i denne magiske bruken av Koranen i amuletter og smykker og sa at dette er «haram» innen islam. Men han tilføyde samtidig:

– Enkelte sykdommer – særlig psykiske lidelser – kan også være forårsaket av «jinner» (les: onde ånder). Og da er det viktig å resitere Koranen for å drive ut «jinnene».

Jeg spurte medisinstudentene om noen hadde erfaring med å være vitne til slike seanser. Til min store overraskelse hadde de aller fleste av studentene sett dette på nært hold. Slike besettelsestilstander og eksorsismer var ikke uvanlig, selv ikke her i denne byen vi lever i.

Studentene kunne fargerikt beskrive hvordan slike utdrivelsesseremonier artet seg, symptomer på besettelse og ulike manifestasjoner som kom til uttrykk under eksorsisme. Flere av studentene hadde vært aktivt deltakende i slike utdrivelsesseanser, enten med å holde den utagerende «pasienten» i ro, lede i bønn eller ved å resitere Koranen.

Med ondt skal ondt fordrives

Noen av studentene beskrev en annen svært utbredt tradisjonell behandlingsmetode – «cauterization» – i denne sammenheng et pent ord for å brennmerke pasienten.

Behandleren bruker da gjerne et stykke rødglødende metall eller glødende trekull og svir inn brennmerker i huden omkring det antatt affekterte organet. Sykdommer som hepatitt, kusma og meslinger behandles gjerne tradisjonelt sett på denne måten.

– Som det på sies på folkemunne: «Sykdom og ild kan ikke bli værende på samme sted» – så dette er et eksempel på at smerte behandles ved å påføre smerte,fortalte en av legestudentene.

– Ikke ulikt det nordiske ordtaket «med ondt skal ondt fordrives», kommenterte jeg.

Ildprøve

– Men igjen, all sykdom er underlagt Allahs vilje, repliserte en kvinnelig student. – For sykdom og lidelse er ikke bare ondt eller negativt, den er faktisk en «positiv bakside av medaljen», nemlig ved at den i seg selv gir Allahs tilgivelse for dine synder.   

Det er ikke første gang jeg har hørt dette at Allahs tilgivelse er som en smertefull, rensende ild, og at vi alle på en eller annen måte må gjennom en slik «ildprøve» – påført av Allah.

Men siden alt er underlagt Allahs vilje, kan man heller aldri være sikker på om man får Allahs tilgivelse når alt kommer til alt.

En kompleks tilværelse

Gruppepresentasjonene var unnagjort, og både medisinstudentene og foreleseren var godt fornøyd med foredragene og livlige diskusjoner rundt viktige samfunnsmedisinske konsepter.

Studentene viste stort engasjement, med ærlige og åpenhjertige kommentarer og innspill. Studentforedragene rundt sykdomsbegreper og tradisjonelle behandlingsmetoder åpnet et lite vindu inn i en kompleks virkelighet hvor tradisjonell medisin flettes sammen med ordinær skolemedisin, og hvor alt knyttes an til et islamsk gudsbilde og farges av folkelig islam.

Studentdiskusjonen ga også et lite glimt av en virkelighet hvor sykdom og lidelse kunne påføres menneskene av Allah for å gi tilgivelse, men siden alt er underlagt Allahs vilje, kan mennesket aldri være viss på utfallet.

En nådefull Gud

Min bønn blir at studentene også kan få gi et glimt av en annen virkelighet:

Hvor studentene kan få møte en tilgivende, nådefull Gud, som – ikke gjennom sykdom eller lidelse, men gjennom Jesus Kristus – tilgir vår skyld, ved at Han bærer bort verdens synd.

Hvor studentene kan få møte en Gud som ikke påfører noen sykdom eller smerte.

Nei, tvert imot har Jesus lovet å være med oss alle dager for å bære våre byrder, gi trøst, håp og styrke gjennom perioder med sykdom, lidelse og nød. Og derfor takker vi Jesus, for:

Sannelig, våre sykdommer tok han på seg,
og våre smerter bar han.
Vi trodde han var blitt rammet,
slått av Gud og plaget.

Men han ble såret for våre overtredelser
og knust for våre misgjerninger.
Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,

ved hans sår har vi fått legedom.

(Jesaja 53,4–5)