60 år med kreative lærere

Vår norske skole øst i Etiopia hadde kun to elever på to lærere ved starten av høst-semesteret. Derfor fikk jeg en forespørsel om å bruke litt tid på å tømme lokalene våre i hovedstaden Addis. Denne skolen har hatt opptil 75 elever på det meste, og vært i drift i Etiopia i bortimot 60 år.

Det var et nokså omfattende prosjekt. Selv har jeg vært en del av skolen som lærer i snart åtte år, og min mann var elev her på 60- og 70-tallet. Vi kjenner begge at denne skolen har betydd mye for oss.  

Desentralisert

Den norske skolen (DNS) i Etiopia ble drevet som en dagskole med internat i Addis helt fram til våren 2008. Etter dette fikk elever som bodde i Addis et skoletilbud ved den internasjonale skolen Bingham Academy, og de elevene som bodde andre steder fortsatte med norsk skole sammen med en reiselærer eller en fastboende lærer.

I denne anledning kunne ikke statsstøtten fra Norge opprettholdes, og skolen ble derfor registrert i et annet system og fikk navnet DDNS (Den Desentraliserte Norske Skolen).

Vi beholdt skolelokalene i Addis noen år, og samlet her elevene fra ulike steder i landet noen uker i året. Etter hvert ble bygningene på «Nyskolen» overgitt til Mekane Yesus-kirken, og vi formet vår nye skole i en stor leilighet på «Eseltomta» i Addis.

Ryddearbeid

Det er dette skolelokalet i Addis som nå er avviklet.

Det virket noe overveldende å skulle avslutte en epoke og skalere ned til det vi regner med å møte i framtiden. Mange har gode minner fra tiden som lærere ved DNS/DDNS i Etiopia, og derfor var det med blandende følelser jeg gikk løs på denne oppgaven. Tenk om vi har kvittet oss med noe verdifullt eller noe uerstattelig? Alt av arkivmateriale er tatt vare på.

Under opprydningen fant jeg mange permer fulle av informasjon om folket, tradisjonene og landet vårt her, alt sirlig samlet til bruk i undervisningen. Jeg fant forseggjorte hjemmelagede utkledningsklær, og det dukket opp en flott julekalender som kreative fingre hadde formet med tanke på gjenbruk. Jeg fant også mye nyttig undervisningsmateriell fra den tiden vi ikke hadde internett.

Hver eneste A4-perm som ble åpnet ga inntrykk av at det må ha vært mange produktive lærere som har formet denne skolen. De har vært veldig kreative med begrenset tilgang til materiale, og det gjorde faktisk litt vondt å kvitte seg med overskuddslageret.

Men, det fine i denne prosessen, var at vi kunne kontakte en lokal skole med dårlig økonomi som satte stor pris på en donasjon. Vi gav noe og solgte noe rimelig, og mottakerne takket Gud for velsignelsen.

Veien videre

De siste fem årene har skolen vår bare hatt elever ett sted i Øst-Etiopia, men er fortsatt mobil og vil kanskje også framover flytte dit elevene til enhver tid bor.

Til det har vi nå et ekstra lager av pulter, stoler, hyller og kateter i en container i Addis, og det gjenstår å se om vi noen gang får bruk for møblene igjen. Vi håper på nye utsendinger, gjerne barnefamilier.

Våre to elever her i øst, et søskenpar på 1. og 3. trinn, måtte ta farvel med sine fire gode medelever i vår, og vi som lærere var veldig spent på hvordan skolehverdagen ville bli.

Men, Guds veier er uransakelige. Etter et par måneder dukket det opp en engelsk familie med tre barn. De ville gjerne låne lokaler hos oss til sin hjemmeundervisning, så nå samarbeider vi om fagene musikk, gym og kunst og håndverk, og i friminuttene er leken i full gang.

Vær med og be til Gud for skolen og for nye utsendinger til dette landet.