Min medvandrer Ibrahim

Regntida har endelig meldt sin ankomst hit hvor jeg bor øst i Etiopia. Det er fantastisk å se gleden over at regnet kommer. Bøndene kan puste lettet ut for en stakket stund, og gjeterne kan se frem mot en tid med et grønt landskap å lede flokken sin rundt i.

Vi klarer oss ikke uten vann, og det er noe som har blitt mer reelt for meg etter at jeg flyttet hit.

Gjennom vinduet mitt kan jeg se barn som leker i vanndammene og i bekkene som former seg i gatene.

Et valg med enorme konsekvenser

Her inne sitter jeg og drikker en kopp te med min gode venn Ibrahim. (Ikke hans virkelige navn.)

Ibrahim har begynt å følge Jesus. Han har ikke fortalt det til familien sin ennå. Han er redd for hvordan familien vil komme til å reagere.

Å gå fra Islam til å begynne å følge Jesus og Bibelens skrifter blir rett og slett sett på som et svik. Nærmest forræderi. Ibrahim føler ikke han er helt klar for den konfrontasjonen ennå.

Vi vil drikke Jesu vann

I dag leser vi i Bibelen. Vi leser om kvinnen ved brønnen og om vannet som Jesus gir. Det levende vann. Et vann, som om du drikker det, gjør at du aldri mer vil tørste.

Vi klarer ikke helt å fatte hvordan dette går til, jeg og Ibrahim, her vi sitter og drikker te for å slukke tørsten. Men vi er skjønt enige om at det vannet som Jesus tilbyr, det vil vi drikke, og Han vil vi følge. Og selv om vi ikke alltid klarer å fatte hele bredden, lengden og dybden ber vi om at Jesus må skape i oss «en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.»

To fluer i én smekk

Jeg er så heldig at jeg får lov til å være en av dem som kan følge opp Ibrahim. To-tre ganger i uka møtes vi. Noen ganger drikker vi bare te og drøser om alt mulig rart. Andre ganger leser vi Bibelen og ber sammen.

Ibrahim kan engelsk ganske godt, men han holder seg som regel til morsmålet sitt når vi drøser og drikker te. Han har skjønt at jeg trenger språktrening, og da mener han vi bør slå to fluer i én smekk. En veldig god tanke, spør du meg!

Brødre i tro og liv

Det er utfordrende for Ibrahim å følge Jesus. Han må være på vakt, han må passe seg og følge med. Det er mange her som vil ham vondt om han fortalte dem hvem og hva han tror på.

Når jeg tenker på det, får det meg til å tvile noen ganger. Hvordan kan jeg, en som aldri har kjent noe særlig på forfølgelse, følge opp Ibrahim? Det har ikke kosta meg spesielt mye å følge Jesus så langt i livet. Hva slags råd skal jeg gi?

Jeg tror at jeg kanskje ikke behøver å gi så mange råd. Vi er medvandrere i troa. Vi er brødre. Det holder det. Ofte lærer jeg mer av han enn det han lærer av meg.