En velsignet tid i livet

Av Gunilla Riska, utsending for Finnish Lutheran Overseas Mission (FLOM), som arbeider under Misjonssambandets paraply i Etiopia.

Det er nå den tredje høsten vi er i Etiopia, og den andre høsten vår på Tabor. Da vi kom til Etiopia i 2020, bodde vi først noen måneder i Addis for å gå på språkskole. Det er stor forskjell på å komme hit nå og da vi kom første gangen.

Da vi flyttet til Tabor våren 2021, var alt nytt, og mye var ukjent. På det tidspunktet var vi fortsatt midt i pandemien, noe som gjorde det vanskeligere å bli kjent med nye mennesker.

I dag er det annerledes. Vi har blitt kjent med naboene våre, vi har blitt invitert med i en bibel- og bønnegruppe som samles på tomten hver uke. Og mest av alt har vi blitt kjent med studentene og en del av lærerstaben. Mange av de som bor her på tomten går i samme kirke som oss på søndagene.

Her på tomten bor de av elevene som kommer fra landsbygda, en del av skolepersonalet og en del av lærerne. Vi trives veldig godt med å bo her, vi har nærhet til naturen og er omgitt av vennlige bekjente.

Siden vi underviser på colleget, har vi kort vei til jobb. Dermed kunne det fort blitt for lite trim, så vi forsøker å komme oss utenfor tomten regelmessig, for å få litt mosjon.

Hebraisk, amharisk og engelsk

Magnus underviser i gammeltestamentlig teologi og hebraisk. Akkurat nå underviser han fra de fem mosebøkene. Jeg gir støtteundervisning i engelsk.

Vi har ikke noe ferdig undervisningsmateriell, så vi bruker det vi selv har eller lager. Det går med ganske mye tid til forberedelser.

Undervisningsspråket i de klassene Magnus underviser i, er engelsk. De andre lærernes undervisningsmateriell er også på engelsk – men når de diskuterer med elevene, bruker de amharisk. Magnus diskuterer derimot på engelsk, og det har jo den fordelen at elevene da også får øve seg på å praktisere engelsken sin.

I mine klasser, derimot, er undervisningsspråket amharisk, og elevene er ikke særlig gode i engelsk. Det er ikke så lett å vite hvordan jeg skal legge opp undervisningen. Jeg vil at den skal være til nytte og velsignelse.

Heldigvis begynner jeg å få noen tanker om hvordan jeg skal gjøre ting, og målet mitt er at vi skal øve oss på å både lese, skrive, lytte og tale i hver eneste time. Det er en fordel at jeg selv studerer amharisk, så jeg vet at amharisk og engelsk har helt ulik oppbygging.

Morsmål

Amharisk er heller ikke morsmålet til alle elevene. I år fikk jeg en ny klasse hvor alle hadde ulike morsmål – jeg tror ikke en eneste av dem hadde amharisk som morsmål. Det interessante er at mange av språkene i Etiopia skrives med latinske bokstaver, men likevel leser studentene våre de amhariske bokstavene (fideller) flytende.

Da jeg var i kirken forrige søndag, satt jeg ved siden av noen av elevene mine. Selv om jeg vet at amharisk ikke er morsmålet deres, var biblene deres på amharisk. Riktignok er gudstjenestespråket i kirken vår også amharisk, men for mange av dem er nok hovedgrunnen til at de ikke leser Bibelen på sitt eget språk enkelt og greit at de ikke eier en bibel på sitt eget morsmål.

Her er litt statistikk fra Wycliffe om bibeltilgang:

I hele verden fins det 7378 språk, og hele Bibelen er oversatt til kun 717 av dem. 11 av disse er i Etiopia. I tillegg har Det nye testamentet blitt oversatt til 1582 språk, hvorav 29 er i Etiopia. Det betyr at av Etiopias 86 språk, har Det nye testamentet (eller hele Bibelen) blitt oversatt til under halvparten. Vi har grunn til å være svært takknemlige over at vi kan lese Bibelen på vårt eget morsmål.

Magnus og jeg bruker å si at denne tiden i vårt liv er en velsignet tid, vi har alt vi trenger og vi får arbeide med noe viktig.

Det er godt å bo og jobbe ved Tabor Evangelical College!