Bruker tid på sentrale tekster

Av Magnus Riska, utsending for Finnish Lutheran Overseas Mission (FLOM), som arbeider under Misjonssambandets paraply i Etiopia.

Egentlig går tiden raskt her i Hawassa – såpass raskt at det allerede er over et år siden sist jeg skrev noe fra arbeidet vårt her. Så da er det på høy tid med en ny rapport.

I begynnelsen tok det litt tid før vi begynte å kjenne menneskene her på Tabor Evangelical College (TEC), i stor grad på grunn av pandemien. Så åpnet det seg litt etter litt. Nå er det ikke så ofte man ser folk med munnbind her lenger.

På denne tiden i fjor studerte vi amharisk og forberedte oss til høstens undervisning. Kona mi, Gunilla, har fått hjelpe til med støtteundervisning i engelsk, mens jeg har fått undervise ut fra Det gamle testamentet.

Høsten 2021 underviste jeg om Salmene for andreårsstudentene ved Missiologiavdelingen, og jeg lærte også selv mye nytt. Det sies at hvis man vil lære noe, skal man undervise om det – og det stemmer veldig godt.

Evakueringen

Arbeidet vårt fikk et uvelkomment avbrudd på grunn av evakueringen i november. Her i Sidama-regionen hvor vi bor og arbeider har det vært stille og fredelig, men slikt kan man aldri vite på forhånd.

I desember fikk vi grønt lys for å vende tilbake, noe vi var veldig glade for. Av praktiske årsaker tok det likevel flere uker før vi fikk installert oss på skolen igjen. Nå hadde jeg fått en ny klasse – denne gangen var det tredjeårsstudentene, og Jesaja sto på programmet. En i klassen min er pastor, mens de andre er evangelister. De er til sammen seksten stykker, to av dem kvinner.

For en tid siden diskuterte vi Jesaja 58 og hva det betyr å faste. Jeg spurte studentene om noen av dem hadde fastet, og flere rakk opp hånden. «Jeg fastet en gang i tre døgn, uten noe av verken mat eller drikke,» fortalte en av dem.

Det var spesielt, syntes jeg – å ikke engang innta væske. «Hvordan føltes det?» spurte jeg. «Det var ikke lett, jeg ble trøtt og det påvirket både synet og hørselen min,» forklarte han. Men fra en åndelig synsvinkel mente han likevel det hadde vært veldig bra.

Det er en interessant gruppe studenter jeg har. Utover til å diskutere de aktuelle tekstene, glir vi ofte over i å prate om Det nye testamentet, eller om den jødiske bakgrunnen til det vi har lest om.

Høsten 2022

Neste høst er planen at jeg skal undervise om 1. Mosebok. Jeg opplever at jeg får vende tilbake til mange sentrale tekster her på Tabor. I tillegg til bibelundervisning har jeg også et nybegynnerkurs i bibelhebraisk. Ettersom jeg har bodd i Israel i sju år og har lært meg å snakke hebraisk, ligger dette meg veldig på hjertet.

Hvis jeg har forstått riktig, har de aldri tidligere studert hebraisk ved TEC. Det høres kanskje ganske ambisiøst ut å ha hebraiskundervisning her, men jeg vil faktisk hevde det motsatte. Ettersom alle studentene kan amharisk (selv om det ikke er morsmålet til alle), vil de ha mye lettere for å lære seg hebraisk enn oss fra Norden, siden hebraisk og amharisk hører til samme språkfamilie, den semittiske språkgruppen.

Her er et skilt jeg har tatt bilde av, med noe å tenke på, kanskje særlig hvis du en gang bestemmer deg for å lære et nytt språk:

Vi er veldig takknemlige for all forbønn, og hilser med ordene fra Romerne 8,1-2:

«Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov.»