Blant slanger og skorpioner

I landsbyen vi bor i er dagsrytmen nokså lik hver dag. Solen står opp i 6-tiden og går ned igjen i 7-tiden på kvelden.

Og når solen er borte kommer naturligvis mørket. Et mørke man kun har erfart om man har vært på en strømløs hytte en vinterkveld i Norge, eller på en telttur i skogen.

For når solen går ned her, er det som å slå av en bryter. Og særlig når det ikke er fullmåne, da er det virkelig bekmørkt. Her er det ingen gatelys, huslys eller billys som hjelper deg å se hvor du tråkker.

Og ikke nok med det – når mørket kommer, kommer det med krypdyr som ikke er direkte hyggelige.

Det er derfor helt nødvendig å bruke lommelykt hver gang vi går ut døren på kveldstid. Ja, til tross for at jeg begynner å kjenne de ti meterne det er til utedoen vår, kan jeg ikke gå uten lommelykt. Da risikerer jeg faktisk å bli stukket av en skorpion eller bitt av en slange.

Guds ord viser vei

I det siste er det derfor to vers i Bibelen som har fått ny mening for meg, og hvor jeg har fått en mye dypere forståelse for tyngden i dem. Det første er hentet fra salme 119,115:

«Ditt ord er en lykt for min fot, et lys på min sti.»

Her i landsbyen er jeg i direkte fare om jeg ikke tar med meg lyset mitt på nattestid. Lyset lyser opp min sti, viser meg hvor det er trygt å sette foten, og hvor farene befinner seg. Lyset beskytter meg på veien.

På samme måte er Guds ord vår lykt i hverdagen, der vi famler rundt i det verdslige mørket. Guds ord gir oss lyset til å se hvilken vei vi bør ta, hvilke valg vi burde gjøre. Hvis vi ikke bruker Guds ord som vår veiviser, ja da er faktisk også vi på avveie og i direkte fare.

Det aller største

Det andre verset, eller versene, er faktisk de første bibelversene jeg pugget utenat som liten.

Luk 10, 19-20:

«Se, jeg har gitt dere makt til å trå på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade dere.Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen!»

Lite visste jeg da at jeg en dag ville ende opp et sted hvor jeg skulle få erfare både slanger og skorpioner som en del av hverdagen.

Men i dette verset leser vi at Gud faktisk har gitt oss makt til å trå på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og Han sier at ingenting skal skade oss. Ja, til og med åndene skal være oss lydige!

Men dette er ikke det viktige, dette er ikke det vi skal glede oss over. Den store gaven Gud har gitt oss er at navnene våre er innskrevet i himmelen når Guds ord får være vår lykt, og dette er det største av alt! Jesus åpnet veien helt inn til Gud, og sørget for at vi får være hans arvinger.

Og navnet ditt, ja, det er faktisk skrevet inn i Livets bok i himmelen, om du har tatt imot ham som gjorde det mulig.

Så la hans ord være lyset på din sti, en lykt for din fot, så Han får lede din vei. Og selv om du skulle tråkke på både slanger og skorpioner på din vei, ja, da er han med deg, for navnet ditt er innskrevet i Livets bok!