Som barn igjen
Hvordan betaler vi? Hvilke klær er det greit å gå med? Å flytte til en ny kultur kan være kaotisk og krevende. Men mest av alt er vi glade for å være her – og vi går sammen med en Gud som gir fred når mye er usikkert.
Etter ett og et halvt år på vent, med kofferter sånn halvveis pakket og nedpakking av hus i flere måneder, var det godt å kunne sette seg på flyet og kjenne at vi endelig var på vei. På vei til et nytt og ukjent sted for oss alle.
Samtidig som vi kjente på en lettelse av å endelig ha landet der vi skulle være, kjente vi også på veldig mange andre følelser. Redsel, usikkerhet, savn, glede, takknemlighet og bekymring – ja, rett og slett et kaos av utrolig mange følelser på en gang.
Nye lukter, nye lyder og ny kultur preget nå den nye hverdagen vår. Det å våkne tidlig på morgenen av bønnerop fra moskeene som runget i husveggene våre var en av de nye lydene i dette fremmede landet.
Mye å lære
Vi følte oss som barn igjen. Ikke kunne vi språket, og ikke visste vi hvordan vi skulle betale for oss. Hva gjør vi når vi går tom for vann? Hvilke klær er det greit å gå med? Spørsmålene var mange, og vi måtte lære mange ting på en gang – takknemlige for å ha noen rundt oss som kunne lede oss og vise oss hvordan ting fungerer her.
Midt oppi alt dette var det godt å få høre og kjenne på at flere venner og familie rundt omkring i Norge og andre land husket på oss. Vi følte oss velsignet.
Fredens Gud
På tross av alt dette usikre har vi virkelig fått kjenne på en ro og fred.
«… Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus».
Så utrolig godt å få legge alle våre bekymringer og urolige tanker på ham, og få lov til å kjenne på den freden som bare han kan gi. For han er grunnen til at vi er nettopp her.
Nå gleder vi oss til å bli kjent med menneskene som bor her og fortsette de gode samtalene. Vårt håp og vår bønn er at vi får peke på ham som har gitt sitt liv for oss, for at vi skal få leve med ham.
