Hjertet har ikke landet

Vi er nylig ankommet Norge etter avsluttet periode i Afrika. Vi har kun landet fysisk. Hjertet mitt er delt, og den største delen er fremdeles i sør hos et folk og i et land vi har gjort til vårt.

Helt under huden

Til «byen» vår vil jeg si at det ble vanskelig å ta farvel med deg. Da vi først kom hit, synes jeg du var både skitten og lite innbydende. Du så på oss med skepsis. Noen ganger hentet du opp steiner og truet med å kaste dem på oss.

Men tenk nå, etter disse årene, har du kommet helt under huden på oss.

Joda, det er fremdeles søppel og mye skitt rundt deg, men det har vi prøvd å gjøre noe med – sammen!

Steinene er byttet ut med chai. Jeg har ikke tall på alle koppene med te vi har drukket sammen. Takk for all din gjestfrihet. Jeg kommer til å savne deg dypt.

Fine hus og viktige uthus

Vi har bodd i veldig fine hus, og til tider har jeg kjent meg som et «overklassemenneske»! Akkurat det er ikke alltid like vakkert. Det plager meg, og jeg synes det er sårt at du lever så marginalt.

Men jeg kommer ikke til å savne utedoen vår. Den er forresten ok om dagen. Men når du må ut om kvelden i det stummende mørket! Og når du kanskje møter både kakerlakker, skorpioner og slanger på din vei til doen! Da er det ikke så kjekt.

Men så er det slik at vi likevel er glad for det vesle uthuset vårt. De fleste hos deg har ikke slikt, men må finne steder hvor de kan gjemme seg unna. At vi har hjulpet til med å sette opp slike små uthus hos deg, synes jeg har vært veldig meningsfylt og viktig – selv om det ikke står i arbeidsinstruksen vår.

De vakre og kompliserte menneskene

Det aller, aller beste med deg er alle menneskene som bor her. Gamle og unge. I hovedsak tre forskjellige folkegrupper som bor side om side! Noen ganger, dessverre, skaper dere innbyrdes strid og problemer. Da kan det til og med hende dere tar til våpen og det blir skyting på torget. Noen ganger hører vi skudd og vi får vite i etterkant at noen har blitt drept mens andre er skadet. Noen ganger har vi måttet evakuere på grunn av uroligheter og trusler.

Men alt dette hører med til deg. Det er slik du er!

Høyt elskede Ester

«Ester», som har krøpet på bakken hele sitt liv, vil jeg nok aldri glemme. Hun ble skapt «liten», men er nå over 20 år. Hun smiler og kryper oss i møte før hun ser oss. Hvor mange biler er det vel som har stanset utenfor hennes hjem?

Jeg skulle ønske jeg kunne gjort mer for Ester. Hun er skapt av Gud og elsket av Jesus!

Unge, gamle Jasmin

«Jasmin» har jeg fulgt alle disse årene. Hun har en vanskelig historie, og jeg har ofte besøkt henne. Holdt henne i hånden, og bedt for henne når det vonde og vanskelige har rammet henne.

Men vi har også ledd sammen og drukket mange kopper te sammen. Jasmin er kone nummer tre og har etter hvert fått tre nydelige barn. Jeg vet ikke hvor mange barn hun har mistet? Og selv om hun fremdeles er ung, er hun gammel.

Den kjære familien

Den nydelige familien til «Ali» vil jeg også savne. Den består av en vakker høyreist kone og to vakre barn.

Vi har kjørt sammen på jobb hver uke i alle disse årene. Jeg har foldet hendene over bilrattet så mange ganger at bønnen har gått inn i hjertet hans – tror jeg! I alle fall siterer han meg rett ofte nå: noe sånt som at Gud må bevare oss på veien og velsigne oss alle i bilen.

Å avslutte i Jesu navn blir likevel vanskelig for ham. Der går nok grensa – ennå!

Jeg vil savne familien veldig.

Lydene og stjernene – og stjernen

En annen ting som jeg vil savne veldig er å sitte ute om kvelden når det er måneskinn. Det er en eufoni av lyder. Fugler som synger, lyder fra sirisser og hundrevis av insekter. Over alle disse lydene høres også ropene fra moskeene dine. Mange rop, og på kveldene i stillheten høres de ekstra godt.

Du vil kanskje tenke at de uroer den fine opplevelsen min? Men vet du, disse ropene minner meg hele tiden på hvorfor jeg er hos deg!

For inn i den mørke natten er det ikke bare lyder som høres, men det er også en myriade av små lys på himmelbrynet. Stjernene. Blant alle stjernene som Gud satt på himmelen, er det en som skiller seg ut. I Bibelen står den omtalt som «den klare morgenstjerne» og er en betegnelse på Jesus.

Jesus er verdens lys. Jeg tror og ber om at en dag vil «den klare morgenstjerne» bli stående og lyse over deg! Det var nemlig derfor den ble satt der, for å opplyse alle mennesker.

Jeg gleder meg!

Takk for denne gangen. Jeg håper at vi sees snart igjen.