Endelig på plass i Øst-Etiopia

Det viste seg at det ikke var så lett å reise ut av Norge sommeren 2020. Det var vel noe mange av oss fikk oppleve. Enten vi måtte avbestille feriereiser eller sette flytting til utlandet på vent.

Vi skulle egentlig ha reist til Øst-Etiopia i juli, men det lot seg naturlig nok ikke gjennomføre. Dermed måtte vi smøre oss med litt ekstra tålmodighet og legge noen nye planer. Det gikk for så vidt veldig fint for både meg, kona mi og våre tre døtre på henholdsvis ett, fire og seks år.

Vi ble nødt til å leie en leilighet på ubestemt tid, i og med at vår egen allerede var utleid, og vår eldste datter måtte skrives inn på skole i Norge. Selv om høsten ikke ble helt som vi hadde sett for oss, og vi måtte omstille oss noe, synes vi likevel at det meste gikk veldig bra.

Vi måtte heller ikke vente så veldig lenge, for i slutten av september 2020 fikk vi flybilletter ut av Norge. Men det ville seg ikke helt enda. For dagen før avreise ble vår yngste datter innlagt på sykehus med nyrebekkenbetennelse. Det var ingen hyggelig opplevelse, men heldigvis gikk alt bra til slutt. Dermed måtte vi omstille oss på nytt og pakke ut koffertene igjen.

Vår yngste datter kom raskt til hektene, og den 10. oktober 2020 landet vi trygt i Etiopia. Litt slitne var vi nok, men ellers i godt hold alle sammen.

Trives i fellesskapet

Det er fantastisk fint å endelig være på plass. Vi føler oss velsignet og heldige som får lov til å være her i Øst-Etiopia akkurat nå. Vi har blitt veldig godt tatt imot av teamet her nede, og vi følte oss velkommen med en gang. Barna har funnet lekekamerater, og vår eldste trives godt på den norske skolen vi har her. I begynnelsen er det selvfølgelig mange inntrykk, og nye opplevelser som må fordøyes for både store og små, men jeg synes vi har funnet oss godt til rette så langt.

Det er også veldig bra å ha et velfungerende team i ryggen som hjelper oss med både praktiske utfordringer og andre ting som det er godt å stå sammen om. I tillegg trives vi særdeles godt i fellesskapet vi har med hverandre i teamet.

Skole med store muligheter

Både jeg og min bedre halvdel er tiltenkt å jobbe på en videregående skole her. Dette er en privatskole som er bygget i samarbeid med den lokale kirken. Håpet er at det fremover skal komme flere og flere elever fra den folkegruppen vi jobber blant, som ønsker å begynne på skolen.

Akkurat nå arbeides det med å ruste opp uteområdet og få orden på vannforsyningen. Det er også samlet inn penger i Norge som vi skal bruke til å bygge flere klasserom etter hvert som elevmassen vokser. Det blir spennende å se hvordan vi kan bruke skolen som en plattform til å nå ut med evangeliet om Jesus. Mulighetene er mange, og skoletomta er stor. Her er det bare å være kreative!

Inspirerende språklærer

Vi gleder oss til å ta fatt på det arbeidet, men foreløpig er det språkopplæring som står på agendaen. Vi er så heldige at vi har en språklærer som er en søster i troen, som selv er fra den folkegruppen vi jobber blant.

Det er veldig givende og lærerikt å gå tett med henne. Hun lærer oss og inspirerer oss på så mange andre fronter enn bare språket. Vi kan be sammen. Vi kan dele vitnesbyrd, erfaringer og liv. Hun lærer oss kultur og gir oss råd om hvordan vi kan komme i kontakt med mennesker i nabolaget. Det er en velsignelse å få bruke tid med henne.  

God stemning med få ord

Det er fint å lære språk i den konteksten man skal arbeide i, for idet vi forlater huset får vi umiddelbart muligheten til å praktisere. Det er også praktisk å ha en hushjelp som ikke forstår annet enn det lokale språket! Da merker man at man får igjen for å ha spilt noen timer «Fantasi» og «Alias». Det mimes og stotres, og jammen blir det ikke middag til slutt.

Jeg skal ikke skryte på oss at vi i skrivende stund behersker språket spesielt bra, men vi er godt i gang. De lokale setter utrolig pris på at vi prøver, og våre tapre forsøk på å artikulere vettuge setninger ender ofte i latter og god stemning.

Til slutt vil jeg hilse alle med et ord som står i Lukas 24,6. «Han er ikke her, han har stått opp.» Og med det ønske dere en riktig god påske når den tid kommer!

Hilsen mann 33, utsending Øst-Etiopia