Hverdagsliv i Øst-Etiopia

Jeg er bedt om å komme med en liten statusoppdatering fra Øst-Etiopia om livet her, særlig med tanke på Covid-19-situasjonen. Vi leser nyheter fra Norge om nedstengninger og røde nivå, besøksforbud og muterte virus og sier til hverandre at vi er utrolig glade for at vi ikke er der akkurat nå ...

Her går livet mer eller mindre sin vante gang. Vi samles til bønnemøter og bursdagsfeiringer, drar på helgeturer og går i kirka. Riktignok bruker vi munnbind når vi er ute blant folk, og jeg har alltid munnbind på når jeg er på jobb på sykehuset, men i dagliglivet tenker vi ikke så mye over at vi er midt i en pandemi lenger.

Mye frykt i begynnelsen

Da viruset begynte å spre seg over hele verden i mars 2020, begynte også etiopiske helseaktører og statlige myndigheter å forberede seg på en alvorlig pandemi og fryktet at det ville overbelaste et allerede skjørt helsevesen.

Vi forberedte oss på en bølge av overdødelighet blant pasienter med allerede underliggende sykdommer som tuberkulose, HIV og andre langvarige tilstander. Frykten blant både helsearbeidere og lokalbefolkning var stor i starten, etter alle skrekkhistoriene fra Europa.

Det ble fortalt at da den første pasienten dukket opp på sykehuset og lurte på om han kunne ha fått korona, slapp helsepersonellet det de hadde i hendene og løp sin vei. Kanskje forståelig, da de ennå ikke hadde fått utdelt tilstrekkelig med verneutstyr for å hindre at de selv ble smittet.

Her på sykehuset fikk både jeg og min norske kollega være med og bidra lokalt ved å delta i sykehusets Covid- 19-komité, og vi opplevde at det ble satt pris på vår kompetanse der både i planleggingsarbeidet og i undervisning av sykehusansatte og befolkningen ellers.

Nordmann på lokal-TV

Vår familie ble bedt om å dra midlertidig tilbake til Norge i slutten av mars på grunn av usikkerheten rundt hvordan koronatiltakene ville påvirke samfunnet og infrastrukturen her i landet.

Min standhaftige kollega ble imidlertid igjen i byen her som eneste utlending og fikk lov til å stå skulder ved skulder med våre nasjonale kolleger gjennom sommeren og den første bølgen som kom hit da. Han fikk blant annet være med på en informasjonsfilm på lokalt TV her, samt bidra i behandlingen av de sykeste koronapasientene.

I september fikk vi andre også lov til å dra tilbake og fant et samfunn som hadde blitt ganske avslappet til hele pandemien. Hushjelpa vår og mange med henne var overbevist om at det ikke var noe korona her. Det hadde iallfall ikke de merket noe til!

Få vil la seg teste

Vi som er på sykehuset, vet at viruset fortsatt er i samfunnet, men det er få som blir testet lenger. Det er ganske tabubelagt og stigmatiserende å få diagnosen, så få pasienter ønsker å la seg teste – periodevis virker ikke laboratorieapparatet som utfører testen, heller. Dermed blir pasientene lagt på en vanlig sengepost med diagnose lungebetennelse eller lungesvikt av ukjent årsak – ikke uvanlige diagnoser også før koronapandemien.

Det ville vært interessant å vite hvor mange flere som dør av dette på sykehuset nå enn i fjor på denne tida, jeg vil tro at tallene har økt en god del. (Det finnes ikke noe dødsårsaksregister i landet, eller folkeregister, for den del.)

Har gått bedre enn ventet

Det var utpekt et eget sykehus for koronapasienter her i byen, men dette er nå stengt igjen og skal tilbakeføres til et vanlig sykehus. Ifølge offisielle tall har 137 650 personer i Etiopia (et land med 110 millioner innbyggere) testet positivt og litt over 2000 er døde av Covid-19 pr. 31.01.21, men det er garantert store mørketall.

Likevel har ikke sykdommen vært så overveldende i området her som vi hadde fryktet. Kanskje skyldes det en ung befolkning? Halvparten av Etiopias innbyggere er under 20 år gamle, og det er som vi vet de eldste som rammes hardest av Covid-19.

De som faktisk har oppnådd høy alder, er også en selektert gruppe mennesker som har overlevd barndom og ungdom i et land med høy spedbarnsdødelighet og lav forventet levealder, så kanskje de har en sterk iboende motstandskraft?

Tiden og mer forskning vil kanskje gi oss svar. Uansett er vi alle takknemlige for at denne regionen, som allerede hadde store helseutfordringer, ser ut til å slippe litt billigere unna de helsemessige konsekvensene av pandemien enn det vi hadde fryktet.

Økonomisk krevende

De økonomiske konsekvensene som følge av lokale og globale tiltak gjør imidlertid dagliglivet vanskeligere for mange. Prisene på matvarer har økt, mens lønningene står stille for dem som er så heldige at de fortsatt har jobb.

På ungdomsskolen kirka her driver sammen med NLM var det flere elever som måtte slutte i høst fordi foreldrene ikke lenger hadde råd til skolepengene. De lokale kirkene strever med å betale lønn til evangelistene sine fordi kollektinntektene gikk ned i perioden med nedstengninger.

Takknemlig for forbønn

Vi er midt i alt takknemlige for at ingen av våre utsendinger i Etiopia så langt har vært alvorlig syke av Covid-19. Takk til dere som ber for oss som er utsendinger her i landet, og takk til Gud for Hans omsorg og beskyttelse.

Takk også for at dere husker på våre kristne brødre og søstre her i byen. Be om at Gud gir dem beskyttelse og det de ellers trenger i det daglige, og be om at de må få være Kristi vitner for sine naboer og venner i en by der mindre enn 5 prosent av innbyggerne hører til et kristent trossamfunn.

Så står vi framfor alt sammen i bønn om at Guds rike må komme også hit til dem som ennå ikke kjenner til at Jesus er den eneste veien dit!

Med vennlig hilsen

Utsending i Øst- Etiopia (kvinne, 49 år)