Håp om en lysere framtid

På en støvete vei, halvveis mellom Delo Mena i Bale og Negelli i Borana, ligger den lille byen Bidere. Bidere er det administrative hovedsetet for Meda Wolabu, en kommune hvor NLM, gjennom Mekane Yesus-kirkens bistandsavdeling, har støttet et arbeid som har fokusert på kvinner og jenter siden 2015. 

Bidere er en ganske koselig liten by. På 70-, 80- og 90-tallet ble denne byen brukt som en base av Kirkens Nødhjelp når det var sultkatastrofer i området. Selv om den største delen av befolkningen er muslimer, har det den senere tiden blitt åpnet tre evangeliske kirker i byen. 

Prosjektet jeg vil fortelle om bruker basen som Kirkens Nødhjelp bygget opp til å nå ut i fem områder som ligger i Meda Wolabu, men et godt stykke utenfor Bidere. Der jobber vi med å øke mulighetene kvinner har til å skaffe seg inntekt og å få flere jenter inn i skolesystemet. 

Bryter ned fordommer mot jenter

Sist gang jeg besøkte prosjektet var jeg innom en barneskole (1.-8. trinn) i distriktet. Der møtte jeg rektor, lærere, elever og fire medlemmer av det de kalte «School Club» (skoleklubben). Disse klubbene kan man finne på de fleste skolene i området, og de består som oftest av fire jenter og fire gutter som er elever. Prosjektet jobber spesifikt med disse klubbene og utruster medlemmene til å jobbe i nærområdene sine med å bryte ned mange av fordommene mot å sende jenter på skolen. De oppmuntrer foreldre og voksne til å delta i voksenundervisning for å lære å lese og skrive, samt å få elever som har sluttet på skolen fordi de har giftet seg til å komme tilbake.

På skolen jeg besøkte la de fram noen tall som viser hvilken utrolig jobb disse klubbene gjør. Siden prosjektet startet i 2015 har antallet jenter som går på denne skolen steget fra 96 til 150. Ni gutter og fire jenter som sluttet fordi de giftet seg har kommet tilbake. Vi har også sett at antallet voksne som deltar i voksenopplæring har økt fra 20 (15 menn og fem kvinner) til 100 (49 menn og 51 kvinner).

En av jentene i klubben fortalte meg om endringene hun ser i nabolaget: ─ Tidligere så var det forventet at jentene måtte passe dyrene hele dagen, fra morgen til kveld, frem til de giftet seg ─ ofte når de var 13, 14 eller 15 år. Nå ser jeg at foreldrene tar seg av dyrene på morgenen slik at døtrene deres kan gå på skolen, og når de kommer hjem rundt klokken 12 går foreldrene selv på voksenundervisning mens barna passer dyrene.  

Fire høner og en hane

Dette prosjektet jobber også med å gi kvinner mulighet til å tjene litt penger. Vi har tidligere sett at om kvinner får større kontroll over ressurser er det større sannsynlighet for at de bruker dette på mat og andre nødvendige ting til barna. En av måtene prosjektet jobber med dette på er gjennom å støtte fattige kvinner med fire verpehøner og en hane. Kvinnene må love at de skal gi et visst antall egg eller kyllinger til sine naboer, som en betaling for de hønene de mottok. Denne delen av prosjektet er fremdeles i en innkjøringsfase.

Jeg traff en kvinne som hadde mottatt fire høner og en hane. Hun kunne fortelle meg at hun nå solgte egg på markedet og klarte å spare 30─40 etiopiske birr i uken, som hun satte inn på kontoen hun hadde opprettet i banken. Hun sa også at hun hadde gitt flere befruktede egg fra disse verpehønene til naboer som også hadde høner, dog ikke av den rasen hun hadde mottatt, i håp om at de skulle klare å få kyllinger som kunne produsere slike store egg som hennes høner la.  

Velfungerende kooperativ

Rett før vi skulle sette oss i bilen og kjøre tilbake til Bidere spurte jeg prosjektlederen, Belay, om vi også kunne ta en titt på ett av kooperativene vi hadde startet i 2015. Jeg hadde besøkt dette kooperativet for noen år siden og lurte på hvordan det fungerte nå. Etter en liten kjøretur kom vi fram til en åkerlapp der en mann var i gang med å pløye åkeren med to okser. Dette var ikke den samme åkerlappen kooperativet tidligere hadde brukt for grønnsaksproduksjonen deres. Mannen kunne stolt fortelle at kooperativet fremdeles var velfungerende og hadde 20 medlemmer: ti kvinner og ti menn. Faktisk fungerte det så godt at da de var blitt nødt til å forlate sin tidligere åkerlapp hadde de nok penger til å leie land et nytt sted. 5000 birr betaler de i året. I tillegg hadde kooperativet investert i de to oksene han nå brukte til å pløye marken. Prosjektet støtter fremdeles dette kooperativet med litt frø til grønnsaker som tåler det varme klimaet, men de er nødt til å dele noen av spirene de får fra frøene med bønder i området.

Prosjektet i Meda Wolabu er fremdeles relativt ungt. Men med den viljen jeg ser i lokalsamfunnet og hos de ansatte, har jeg et håp om at kvinner og jenter i Meda Wolabu kan få en litt lysere fremtid med flere muligheter til å bruke de mange interessene og egenskapene Gud har skapt dem med.

Artikkelen er hentet fra NLMs prosjektkatalog 2020.