På rett sted i Etiopia

For fire måneder siden flyttet jeg, mannen min og vår da 10 måneder gamle sønn til Etiopia, og hovedstaden Addis Abeba ble vårt nye hjem. Vi har brukt de første månedene våre her i byen til å lære oromospråket, og etter hvert er planen å flytte ut på landsbygda for å arbeide med utviklingsarbeid og relasjonsbygging.

Vi gleder oss over å kjenne at dette er det rette stedet for oss å være, og vi takker Gud for hans godhet og omtanke.

Tilværelsen snudd på hodet

Etter å ha brukt fire måneder på å etablere nye rutiner her, har hverdagen nå plutselig blitt snudd på hodet av koronautbruddet. Etiopia responderte raskt på landets første bekreftede smittetilfeller ved å stenge alle barne- og ungdomsskoler og forby offentlige samlinger. Dermed har også språkskolen vår blitt stengt.

For øyeblikket holder vi oss for det meste hjemme mens vi venter på å se hva som skjer videre. I mellomtiden har vi mer tid til å være sammen, fortsette å pugge oromo, be og lese i Bibelen.

Gode hverdager

Før dette skjedde opplevde vi å ha funnet oss godt til rette. Innsatsen vår for å lære språket har begynt å betale seg, så vi har fått ha noen små samtaler med oromotalende. Det er veldig fint å få ha reell kontakt med noen lokale, å bli møtt med et smil og kanskje til og med litt overrasket fnising.

Samtidig må jeg innrømme at det har vært litt frustrerende for meg å ikke kunne amharisk, for det er det språket nesten alle i byen snakker – kun en minoritet snakker oromo.

Vi har funnet oss godt til rette på mange andre måter også. Vi har fått god oversikt over matbutikker, har funnet oss en kirke å gå i på søndager og en klinikk å dra til når sønnen vår er syk, og vi har gjort oss kjent med svømmebassenger og tennisbaner så vi får trent. Vi har fått oss venner vi kan tilbringe tid med, og hjemmet vårt føles som et sted for avslapning og hvile.

Det å kjøre en tur i byen oppleves heller ikke som et massivt eventyr lenger, slik det gjorde i begynnelsen, og det har gitt oss større frihet. Og sist, men ikke minst, har vi maten. Enkelte trenger litt tid på å bli vant med den lokale maten her, men vi har likt den fra første stund.

Gleder og kamper

Gjennom de lokale kontaktene våre har vi fått et lite innblikk i noen av de hverdagslige gledene og utfordringene mange her i landet opplever. Jeg vet at det er en klisjé, men etiopisk kultur er veldig menneskefokusert, og etiopiere liker å prate med hverandre, uansett hvor de er. Som den nordiske personen jeg er, har jeg vært ivrig etter å lære dette fra lokalbefolkningen.

Samtidig er det ofte en kamp for folk å tjene til livets opphold her i landet, for de fleste jobber er lavtlønnede, og det er også mye arbeidsløshet. Det er hjerteskjærende å se mødre med små barn som tigger langs veien, eller familier som tilbringer hele dagene på gresset i midtrabattene. Og ikke minst har mange syke ikke tilgang til god behandling, og privatskoler med kvalitetsundervisning er ofte svært dyre.

En åndelig virkelighet

Jeg og mannen min har grunnet mye på hvordan vi, som materielt privilegerte utlendinger, kan leve i denne konteksten på en måte som ærer Herren. Det er en absurd tanke at der vi kommer fra, er det vanskelig å skulle kjøpe en gave til et familiemedlem eller en venn, fordi de allerede har alt – mens her har folk ofte ikke engang råd til det de virkelig trenger.

"Foran Jesus er vi kalt til å bekjenne våre synder og vår åndelige fattigdom"

Samtidig må jeg minne meg selv om at grunnen til at jeg overhodet er her, er jo nettopp fordi den materielle virkeligheten ikke er det eneste som finnes. Vi er også åndelige vesener, og foran Jesus er vi kalt til å bekjenne våre synder og vår åndelige fattigdom og tørste etter hans nåde og rettferdighet.

Jesus sier: «Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres,» og «Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.» (Matt 5,3 og 6).

Jeg ber om at Gud vil bruke oss til å bringe dette budskapet til mennesker både her i Etiopia og hvor enn vi reiser i verden.

En familie i Kristus

Vi som er finske har virkelig gledet oss over fellesskapet med våre norske kollegaer. Det er alltid en stor kilde til oppmuntring å oppleve hvordan Jesus knytter mennesker fra ulike nasjoner sammen, så hans Ånd kan gjøre oss til én familie i Kristus.

Vi har et flott team her, men det er fortsatt rom for flere. Kanskje du er den neste Gud kaller til Etiopia i tjeneste for hans rike?

Oversatt fra engelsk av Narve Jonas Nystøyl.