Hvem vil gå?
De bor langt utenfor allfarvei og trenger og fortjener bedre helsetilbud. Den nye sykdommen forsinker planene, men å bli kjent er også en viktig del av arbeidet.
En fantastisk natur møter oss på vår vei 200 km nordøst for Ginnir. Høye fjell og dype daler med en stor elv som gjør det vanskelig å krysse i regntiden. Jeg blir ikke ferdig med å se.
Hvem bor på den andre siden av dalen? Hvem bor i fjellene? Hvem kommer og hjelper dem når krisen er til stede?
I fjor hadde de mesling-epidemi i dette området. Både mødre, fedre og barn døde. Det var lite hjelp å få. Det vil ta meg 10-12 timer å gå dit. Hvem vil gå?
Mange muligheter
Vi kjører videre. Et nytt arbeid vi skulle ha startet opp i disse dagene, retter seg spesifikt inn mot å bedre helsetilbudet for mødre og barn der de bor. Ny administrativ sone og ledelse her i området, samt koronaviruset, forsinker og utsetter oppstart.
Men mye informasjon, og ikke minst det å bli kjent med folket, er en viktig del av arbeidet. I dag har vi besøkt helseposter og helsesenter. Det mangler ikke på oppgaver, bare vi kommer i gang!
Upløyd mark
Vi kjører enda noen mil og stopper i en landsby for å snakke med de tre kvinnelige helsearbeiderne. Det er folkemøte der det gis informasjon om den nye sykdommen, men det tar ikke lang tid før det blir folksomt utenfor helseposten heller.
Mye latter, mye snakk både av barn og voksne. Litt redde og litt nysgjerrige er de. Hva er dette? Noe hvitt? Aldri sett et slikt menneske før. De ler og undrer seg.
Her er det store områder med «upløyd mark».
Håp på steingrunn
Når vi kjører til neste helsepost, må jeg igjen stanse for å se på en underlig plante. Den ser ut som en hvit stein på avstand, men sannelig: Ut av det som ser steindødt ut, spirer det grønne skudd og greiner.
Dette blir et bilde for meg på hva vi har med å gjøre her. Store utfordringer, det kan se ut som steingrunn på mange områder, men en dag slår kanskje budskapet Jesus rot her også?
