Nytt år – for Jesus

En kveld da jeg hadde badet alle tre barna våre og holdt på å tulle minstegutten inn i et håndkle, kom det fra den ene dattera vår: «Mamma, tror du Maria brukte sjalet sitt til å varme Jesus?»

Jeg vet ikke om Maria brukte sjalet sitt til å varme Jesus, men jeg tipper det. Som nybakt mor tror jeg hun brukte det hun kunne finne til å varme det nyfødte barnet sitt. Om det så var sjalet som hun selv trengte for å holde seg varm i den kanskje dårlig isolerte stallen, tror jeg hun tok det av seg og dekket både beina og hodet til Jesus i det.

Jeg tror også hun prøvde å dekke harde halmstrå i krybben for å gjøre den så myk som mulig. Jeg tror hun ba Josef holde fyr på et lite bål slik at hun kunne se barnet sitt og vifte bort fluer og mygg som måtte surre blant lukten fra ulike dyr.

Jeg tror hun ville gjøre alt hun kunne for Jesus.

Våge å være et tydelig vitne

Selv bor vi i et land hvor vi kvinner må gå med sjal når vi skal utenfor porten. Først et sjal rundt hodet for å dekke håret, så et sjal rundt der igjen for å dekke skuldrer og hals. Jeg bruker det hver gang jeg skal ut. Ikke fordi jeg har en tro som krever det, men fordi jeg ønsker å vise respekt for kulturen og religionen jeg lever blant, og for å tiltrekke meg minst mulig oppmerksomhet.

Men så får spørsmålet fra datteren min til å tenke. Hva er jeg villig til å gjøre for Jesus? Akkurat nå bor jeg altså i et land hvor nesten ingen kjenner Jesus og jeg daglig må ha på sjal når jeg skal ut. Men er jeg villig til å ta av sjalet for Jesus?

Da tenker jeg ikke på å være dumdristig, gå utfordrende kledd i gatene her og skape meg uvenner blant folket, men er jeg villig til å ta et steg ut av min egen komfortsone for å være et enda tydeligere vitne om Jesus? Bruke mer av pengene mine på at andre skal få kjenne på varme, metthet eller sikkerhet? Bruke mer av fritiden min til å ha et åpent hjem, gjøre tjenester for andre eller sitte ned og løfte frem meg selv og andre i bønn?

Alt for Jesus – som gjorde alt for oss

Også denne julen så vi på en kort barnefilm som handler om Angela som tar med dukken som skal forestille Jesus og ligger naken i en krybbe i kirken, hjem fra julegudstjenesten, for hun vil varme den under dyna si. Selvfølgelig får jenta kjeft, og hun blir fint bedt om å levere dukka tilbake til kirken, men da er dukka i kirken kledd med en genser som er for liten for lille Angela.

Et nytt år ligger foran. Vi skriver 2020. Hva er vi villige og klare for å gjøre for Jesus? Mennesker der ute trenger at vi som kjenner barnet som ble født i en stall, viser dem den kjærligheten Han viste oss. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder (1.John.4.10).

Riktig godt nytt år, venner!