Såmannen

Jeg har lyst til å fortelle om min veldig flotte hushjelp, Barbro (la oss kalle henne det). Dette er ei flott, ung jente som jobber hos oss tre halve dager i uken. Jeg husker veldig godt hennes første dag hos oss. Da var hun en sjenert jente som nesten ikke våget å se på mannen min.

Etter noen måneder hos oss, var det fantastisk å se utviklingen hennes. Hun viser nå en trygghet og glede som jeg synes er sjelden. Hver dag kommer hun inn for å si hei til oss mens vi sitter og spiser frokost, og så ler og smiler hun når mannen min daglig spør om hun også vil ha morgenkaffe.

Bor i semi-ørken

Hennes hjelp er uunnværlig når man bor i et land hvor vannet av og til må hentes på badet og kokes før oppvasken tas. Når klesvasken innebærer å først koke vannet, for så å skifte ut vannet i en enkel maskin to ganger i løpet av vaskeprosessen. Vi bor i en semi-ørken som innebærer at støv samler seg utrolig fort opp både på ting og på gulvet, noe som egentlig krever daglig husvask. Da er det godt med en ekstra hånd.

En annen ting som er flott med å ha hjelp i huset er at hun også kan gå bort til fruktsjappa hvis vi har glemt noe til middagen. Dette er til stor hjelp når jeg helst ikke skal gå for mye utenfor porten alene. Sist, men ikke minst, er det veldig lærerikt å ha en lokal hjelper i huset. Det tvinger meg til å hver dag snakke språket her, og stadig utvikle ordforrådet mitt.

Ber til sin Gud

Barbro er muslim og studerer for tiden arabisk slik at hun kan forstå det hun hører og leser om sin tro. Hver dag kommer hun tildekket fra topp til tå. Vi ser kun øynene hennes når hun kommer inn porten vår. Koranen har hun i hånden, og den legger hun over klærne sine mens hun jobber i huset.

De dagene hun er her lenger enn hun egentlig skal, tar hun igjen på seg klærne, vasker bein og hender og låner jentene sin rosa matte på lekerommet til å bøye seg ned og be til sin Gud.

En hellig stund

Her er vår søndag på en fredag. Da samler vi i teamet oss for å be, synge og høre en tale sammen. Utenfor hører vi bønn og en lang tale på arabisk fra de mange moskeene i området. Vi bytter på hvem som har ansvar for hva, og en gang vi var hos oss, hadde jeg barneopplegget.

Da fortalte jeg om såmannen fra Matteus 13.1-8. Jeg ba barna farge hver sine ark med fugler, strå, blomster og steiner som jeg hadde printet ut, som vi så klippet ut og limte på en stor plakat hvor jeg hadde tegnet en vei. Små stjerneklister etterlignet kornene som ble sådd. Plakaten ble ikke tidenes kunstverk, men vi valgte å henge den på jentene sitt rom. Et par dager etterpå var Barbro igjen på plass, og da hun vasket jentene sitt rom, stoppet hun opp ved den nye plakaten.

”Fint”, sa hun. ”Ja”, lo jeg. Og så prøvde jeg å forklare historien bak plakaten til henne. Hvor mye hun forstod av hva jeg prøvde å si, vet jeg ikke, men dette ble et utrolig flott øyeblikk. En hellig stund, vil jeg kalle det. Tenk å kunne bruke en enkel plakat laget av barnehender til å dele en historie fra vår bibel. Det ble veldig stort for meg, og jeg skal frimodig henge opp fine, og ikke fullt så fine, plakater fremover.

Be for stunder sammen

Vær med å be for Barbro. Be om at jeg må lære meg språket så godt at det jeg gjør og sier er forståelig for henne og blir som det som ble sådd i god jord og bærer frukt. Be for henne og forloveden om at de må få et godt ekteskap. Be om at vi må få slike gode, hellige stunder igjen sammen.

Måtte Barbro bli møtt av vår allmektige Far en gang hun vender seg mot Mekka - på den rosa matten.