Bare litt annerledes

«Han/hun er skapt av Gud og er elsket like høyt som meg og deg.» Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt nettopp dette i løpet av disse to årene vi har bodd her.

Mennesker med en funksjonshemming har det ikke lett her hvor vi bor. Det gjelder nok de fleste land i Afrika. De blir ofte sett ned på. De er ubetydelige. Ja, noen mener til og med at «den onde ånd» bor i dem – eller at foreldrene har gjort noe fælt siden de har fått et annerledes barn.

Men vi vet bedre. De er skapt i Guds bilde. Velskapte mennesker. Bare litt annerledes.

Trenger noen som bryr seg

Jeg har fått lov til å være med på en skole for barn med spesielle behov. Det er barn som liker å klemme deg. Barn som ler når en ballong blir blåst opp. Barn som blir begeistret når vi synger. Det er barn som trenger at noen bryr seg.

På skolen er det mellom 10-15 elever og en lærer. Det lille skolehuset er plassert ved en barneskole, slik at de skal ha mulighet til å være blant andre barn og leke sammen med dem.

Internett forteller meg at en av sju etiopiere har en funksjonshemming. Jeg leser også at bare 4 % av disse får gå på skole. De fleste av dem blir holdt hjemme, i skjul og dessverre ofte i bånd. Noe jeg har sett selv flere ganger.

Små ting med stor kjærlighet

Kjærlighet i praksis. Det er det dette handler om. Å elske. Å klemme. Å bry seg. La Guds lys skinne gjennom i ord og gjerninger.

Jeg har mer enn en gang vært glad for at jeg må ha sjal på hodet, så slipper jeg å tenke på lus. Jeg måtte la rensligheten vike og la de skitne barnehendene få kose med ansiktet mitt. Klærne går det heldigvis an å vaske etter noen timer på et skittent gulv, for jeg vil heller vaske noen ekstra klær etter å ha sittet på gulvet med dem noen timer, enn å gå ut derfra fremdeles like ren.

Jeg tenker på det Mor Teresa en gang sa: «Vi kan ikke gjøre store ting, men små ting med stor kjærlighet!»