Det regner i Ginnir

Vi har nå bodd i Ginnir i tre og et halvt år. Mye har skjedd i livene våre på den tiden. Da vi flyttet hit var vi to, og nå har vi blitt tre + en liten hund. Jeg har fått litt (kanskje vi kan si mye) mindre hår, og det grå håret er mer markant nå enn da vi først flyttet hit.

Men det er noen ting som ikke forandrer seg så altfor mye, nemlig følelsen når regntiden setter inn for fullt. Her i området begynte den for en ukes tid siden. I forkant av regnet merker vi at det blir litt mer skyer, litt høyere luftfuktighet – og så plutselig er regntiden her.

Temperaturen faller, luften blir friskere, strømmen forsvinner. Det slår nesten aldri feil. Så snart regnet kommer, får vi hyppigere strømbrudd. Strømpåler faller over ende, og det kan ta lang tid før byens elektrikere har tid til å fikse det. Men det har nå blitt en del av hverdagen. 

Nytt liv – og søppel

Med regnet kommer også det grønne i gresset og i trærne fram. Etter fem måneder med et relativt gult og tørt landskap, er det fantastisk flott å endelig kunne se alle de ulike nyanser av grønt som finnes i naturen.

For oss som bor i en liten by, betyr også regntiden at vi får se alle posene og plastflaskene som har blitt kastet siden sist regntid. Elver som fosser ned ved siden av hovedveien tar alt dette med seg og legger det fra seg rett utenfor sykehuset og tomten vår.

Heldigvis har jeg en kollega som har utarbeidet et miljøprosjekt som begynner til neste år, så om alt går etter planen er det siste gang vi får så store menger med plast utenfor tomten.

Voksne bekymringer

Jeg vokste opp i Etiopia, og et av mine beste barndomsminner fra den tiden var å legge seg når regnet dundret ned på bølgeblikkstaket. Tenk at jeg nå får oppleve dette i voksen alder. Jeg er heldig.

Men her har noe endret seg litt. Mens jeg i barndommen kunne legge meg uten så altfor mange bekymringer for neste dag, merker jeg nå at om regnet dundrer litt for hardt, eller litt for lenge på taket om natten, kan jeg bli litt bekymret, spesielt om jeg skal ut og kjøre neste dag.

Vi bor nemlig 120 kilometer fra nærmeste asfaltvei. Om det regner for mye eller for lenge, kan elveleiene bli for dype eller veiene for gjørmete til at man kommer seg fram. Selv om jeg vet at dette er utenfor min kontroll, har jeg nok mistet noen timers søvn og et par hårstrå som resultat av regnet på bølgeblikket. Men jeg ville ikke vært det foruten.

Livsviktig vann

Samtidig som jeg kan ha mine tanker om regnet, er det viktig å ikke glemme hvor utrolig nødvendig det er for området vi bor i. I fjor kom ikke regntiden som den pleide og den varte ikke lenge nok.

Da jeg snakket med en av vaktene våre som har en liten åkerlapp utenfor byen, sa han: «Gud er god mot oss i år. Regntiden kom akkurat når den skulle og vi har stor tro på at avlingen skal bli stor i år.»

La oss håpe og be om at dette blir tilfellet ikke bare her, men i hele Etiopia.