Universitetet gir oss muligheter

Etter to uker borte er vi nå på vei hjemover igjen. Hjem til byen vår.

Turen fra hovedstaden er lang og varm. Vi passerer vulkanområder, sletter og mektige fjell. Det slår meg hver gang, hvor nydelig det er her.

Etter 10-11 timer kjører vi gjennom et pass og der ligger byen vår, på en stor åpen slette. Vi legger fjellryggen bak oss og kjører innover byen. Støvet samles opp i små virvelvinder og skyter fart bortover. Inn gjennom bilvinduet kjennes den trykkende varmen. Det har visst regnet en del mens vi har vært borte, men det synes ikke. Like tørt nå som da.

Gatene er travle som alltid. Menn som drikker te og tygger chat, barn som leker, kvinner som er tildekket, boder hvor de selger frukt og tiggere som rekker ut hendene sine i håp om å få en slant.

Vi er fremme. Vi er hjemme.

Får være Kristi vellukt

For halvannet år siden flyttet vi hit. Nå er det her hjemme er.

Vi er her for å bygge Guds rike.

Gjennom relasjoner og jobb prøver vi å dele de gode nyhetene om Jesus.

«Hans kjærlighet tvinger oss.» (2. Kor 5,14)

Universitetet er en av arenaene våre, hvor vi får være et lys i mørket. Hvor vi får spre god lukt, Jesu lukt, rundt oss. Her underviser vi elever og samarbeider med andre kollegaer. Vi gjør jobben vår så godt vi kan. Det er spennende, men til tider også krevende.

Kurset jeg underviser i er sosialt arbeid. Noe som er veldig aktuelt her, hvor landet er preget av fattigdom og nød.

Det gir meg muligheter til å snakke om temaer som er tabu, eller vonde og vanskelige å snakke om. Ting jeg ikke hadde våget å nevne i en vanlig samtale.

Jeg har klippet ut et stort rødt hjerte, som jeg har med meg til klasserommet hver gang. «Lær dem å vise empati,» sa lederen min til meg da jeg startet opp i høst.

Det er noe de ikke er flinke på her – å vise empati.

For en fantastisk mulighet han ga meg! Å få lære bort noe som Bibelen snakker så mye om. Du finner ikke ordet «empati» i Bibelen, men Bibelen omtaler denne egenskapen på en indirekte måte. Peter oppfordret de kristne til å ha medlidenhet med hverandre, vise søskenkjærlighet, være ømhjertet og vennlige (1. Pet 3,8).

Gud gir vekst

Noen dager føles vellykket. Jeg fikk sagt noe godt om Jesus eller jeg fikk gjort noe bra. Mens andre dager føles det mer som jeg mislykkes. Jeg rotet til ordene. Jeg satte meg selv først. Jeg hadde nok med meg selv.

Heldigvis krever ikke Gud at jeg skal være vellykket. Gud ønsker at jeg skal være trofast. Overfor Gud er ikke mine resultater det viktige.

Paulus sier: «Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst.» 1. Kor 3,6.

Gud er den som gir vekst.

Og jeg skal være trofast mot ham!