Gud ser deg

En tidlig morgen leste jeg en andakt som fikk meg til å gråte. Dette var en dag som var nokså lik de andre: Jeg satt i sofaen med kaffekoppen i den ene hånden og notatboka i den andre.

Rundt meg satt to barn og farget ved spisebordet, og to barn spilte på iPaden (med lyd) i sofaen rett ved meg. Jeg hadde hatt en ok natt, ble vekket litt for tidlig av barn og bønnerop fra moskeen i nærheten, men natten var etter forholdene god.

Men så leste jeg denne andakten som fikk meg til å gråte. Jeg ble minnet om at Gud vet hva vi har erfart, hvilke vanskeligheter vi har møtt, hva vi tenker på, hvilke drømmer og håp vi har, hvilken smerte, hvilken glede, hva vi har opplevd av godt og vondt.

Gud ser meg! Han vet hvorfor jeg oppfører meg eller føler som jeg gjør, hvorfor jeg reagerer på den ene eller andre måten, hva som gleder meg og hva som gjør meg lei. Det er fordi han skapte meg, formet meg i mors liv, så meg da jeg var et foster og teller hårene på hodet mitt. Han kjenner meg – ut og inn.

Jeg følte meg plutselig så utrolig heldig! Derfor kom tårene.

Under overflaten

Mennesker rundt meg ser bare overflaten. De får kanskje et glimt av gleder, sorger, skuffelser, svakheter, tårer og smil, men det er ikke mange som kjenner meg slik som Gud kjenner meg.

Han kan jeg gå til med alt, og han vil vite om bagasjen min når jeg kommer til ham. Herren, han ransaker meg og kjenner meg – han vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner han mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser han det. Han kjenner alle mine veier.

For en Gud! Og så heldig jeg er.

Gud ser alt

Andakten oppfordret også til ikke å dømme. Vi ser og hører kun det som er på overflaten av en persons liv, vi vet ikke om bagasjen en person bærer på. Bare Gud ser hjertet og tankene som ligger skjult i hvert enkelt menneske.

Dette ble en viktig påminner for min egen del, men også for å dele det glade budskap med de rundt meg.

Hushjelpen som kommer til meg hver dag, og som en dag tydelig hadde smerter på grunn av mensen som er ekstra smertefullt etter å ha blitt omskåret. Som kom en annen dag og var så lei seg på grunn av faren som bruker pengene på å tygge khat (en sentralstimulerende og avhengighetsdannende plante) og som slår brødrene og mora når han er i nærheten. Som hver dag dekker sitt vakre ansikt når hun går for dagen, slik at jeg bare ser øynene hennes.

Jeg ser og hører disse tingene på overflaten, men kun Gud vet hvilken bagasje hun virkelig bærer og hvordan hun egentlig har det.

Led meg, Gud

Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte. Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker. Se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg (og hushjelpa og familien hennes og vaktene våre og kollegene våre) på evighetens vei.