Du skal bli til velsignelse

Denne saken er skrevet av «George», en av NLMs lokale medarbeidere i Øst-Afrika, som er teltmaker i sitt eget land. Les mer om ham her.

«Du skal bli til velsignelse», sier Gud til Abraham i 1. Mosebok 12,2. Akkurat som han gjorde med Abraham, kalte Gud oss bort fra hjemstedet vårt for tre år siden. Han kalte oss til å være til velsignelse for et folk han elsket.

Dette var ikke det første besøket vårt hos denne familien og landsbyen. Vi hadde vært der ganske mange ganger, og hver gang krysset vi den store elven i Ibrahims drøyt halvmeterbrede kano – en nervepirrende opplevelse hvor man knapt turte å puste før man steg i land på den andre siden.

Enorm fattigdom

I landsbyen bor det en folkegruppe. De er hundre prosent muslimer, og selv om de prøver seg litt på fisking og landbruk, er de for det meste fattige gjetere. De fleste har ikke eget hus. Noen få bor i hytter kledd med plast eller enkle skur med stråtak, med skyggen under et tre som stue. Buskaset noen få meter unna er landsbyens toalett.

Disse vennene våre har knapt nok mat nok til dagens eneste måltid. Da dette bildet ble tatt, var Ali (gutten i blått på bildet over) tre år gammel, men på grunn av for lite mat med dårlig næringsinnhold, kunne han ikke gå enda.

De snakker ikke om tidspunkter for måltider eller et balansert kosthold her, det viktigste er å få fylt magen med det de finner, når de får tak i det. Selv en tørr brødbit er en stor velsignelse som får Ali til å smile.

Hvis du nå lurer på hvordan slike som unge Ali kan vokse opp til å bli velfungerende voksne, er du ikke alene. Men mot alle odds er Alis far nå rundt sytti år, og moren, som er midt i tjueårene, har også klart seg. Jeg ber om at Ali også får oppleve å vokse opp og bli gammel.

Ønsker å være til velsignelse

Jeg skulle ønske jeg kunne være til velsignelse for Ali og hans grunnleggende behov, men det er ikke mye teamet vårt har vært i stand til å bidra med. Gud har latt ham vokse. Uten skikkelig næring, nesten alltid naken, sovende på en matte og nesten uten medisinsk oppfølging, har Ali (som nå faktisk kan både gå og løpe) fortsatt å leve. Akkurat som faren, som sannsynligvis vokste opp under akkurat samme forhold.

Selvfølgelig er vi alle kalt til å se til Alis behov så langt vi kan. Det er bibelsk! Det er en del av hva det vil si å være til velsignelse for en døende verden. Men Ali har et enda større behov. Ali trenger at noen forteller ham historien om det lille Jesusbarnet, at noen synger «Jesus elsker meg, jeg vet» til ham, at noen hjelper ham til å se forbi de menneskene som gir ham et fysisk brød, så han kan få øye på Jesus, som er «livets brød».

Livets brød

Hverken Ali eller foreldrene hans har hørt evangeliet. Gud har sendt oss hit for å være til velsignelse for Ali og tusener som ham. Vi gjør dette gjennom å dele brødet vårt, den ekstra skjorten vår, tiden vår, hjemmet vårt, gledene og sorgene våre og aller viktigst: evangeliet om Jesus Kristus, slik at Ali snart også kan synge «Asante sana Yesu moyoni». Du kan også være til velsignelse for Ali.