Da datteren ikke kom hjem

«Hannah» er rundt 35 år. Hun er mor til en jente på 7 år. De bor nå i en by i Øst-Afrika, men hun kommer fra et muslimsk land lenger nord, og hele slekten hennes er muslimer.

Familien til Hannah bor fortsatt i hjemlandet, og hun kom til landet hun nå bor i for å gifte seg med sin muslimske mann. Hun er papirløs og avhengig av at mannen forsørger henne. Hannah kan knapt lese og skrive, og hun har vanskelig for å få jobb.

Aliyah har noe spesielt

Så blir Hannah kjent med «Aliyah». Aliyah er fra samme folkegruppe som Hannah. Men det er noe spesielt med Aliyah. Hun tror på Jesus.

Hannah har aldri truffet noen fra sitt folk som er kristne. Hun blir nysgjerrig og bruker mye tid sammen med Aliyah. Det Aliyah forteller smaker godt. Hun vil høre mer, og mer og mer.

Etter en stund har hun også bestemt seg. Jeg også vil følge Jesus. Jeg også vil bli døpt.

Måtte flytte fra mannen

Hannah fortsetter å bo sammen med mannen. Men det er ikke lett. Han har lenge ikke behandlet henne godt og nå har han funnet ut at hun er blitt kristen. Det er det verste som kan skje!

Hannah får flytte inn hos Aliyah. Hun føler seg tryggere der. Jenta hennes følger selvfølgelig med henne. Det er alltid Hannah som har tatt seg av datteren.

Datteren kom ikke hjem

Men en dag er datteren borte. Hun kom ikke hjem fra skolen som vanlig. Hannah blir fortvilet og lurer på hva som har skjedd. Skolen forteller at faren har vært og hentet henne, og Hannah forstår fort hva som holder på å skje.

Hannah prøver å ringe mannen, besøker huset hans, besøker naboer og venner. Men hun får ikke kontakt. Hun finner ikke datteren.

Etter et par dager får hun endelig kontakt med faren. Han sier han har reist til by to dagsreiser unna og han har tatt med seg datteren. 

En fortvilet situasjon

Hannah er midt i et drama som river og sliter i henne. Vi vet ikke hva som skjer videre. Vi vet ikke om hun får se datteren igjen. Hun er flyktning og uten papirer. Hun er kristen og utstøtt av sin klan.

Det er en utrolig vanskelig situasjon. Vi kjenner Hannah og prøver å vandre sammen med henne. Men hva skal vi gjøre, hva skal vi si? Hva ville du ha gjort? Hvordan ville du disippelgjort i en slik situasjon?

Det er vanskelig, og vi føler ofte vi ikke strekker til. Vi ber og vi prøver å trøste og oppmuntre. Kan du også være med å be for Hannah – for datteren – og for mannen?

Vi tror på en Gud som er mektig til å gripe inn i alle situasjoner. Vi tror på fredens Gud - håpets Gud. Måtte Hannah få erfare det midt i den vanskelige situasjonen hun er i.