Veien videre for skole i Øst-Afrika

For mer enn fem år siden startet NLM å utrede muligheter for en «High School» i det østlige Etiopia. NLM driver skoler både i Norge og i mange andre land, og helt fra starten i Etiopia har skoledrift vært en viktig del av arbeidet.

I dag har staten skoler på alle nivåer utover hele landet, så det generelle behovet er dekket, men gjennom samtaler med folk blir det klart at det fortsatt er behov på skolesiden øst i landet. Mange sender barna sine til mer sentrale strøk for høyere skolegang, fordi de ønsker noe mer enn det den lokale skolen kan gi.

Med visjonen om en skole av høy kvalitet tok derfor NLM kontakt med sin lokale samarbeidspartner i Etiopia, Mekane Yesus-kirken, og planen om en High School tok form. Det skulle bli en skole som ville løfte kunnskapsnivået og mulighetene for lokale ungdommer – en skole som kunne være noe mer faglig og menneskelig. En skole som kunne fungere som alternativ til å forlate byen.

Gradvis oppstart

I løpet av 2013 ble det utviklet en femårsplan for oppbygging av skolen for 9.–12. trinn. Det ble lagt opp til en forsiktig start med ett årskull om gangen parallelt med bygging og utvikling.

Høsten 2015 startet de første 35 elevene på niende trinn i leide lokaler. Høsten 2016 flyttet skolen inn i en ny bygning og utvidet til tiende trinn. Inneværende år har skolen elever på både niende og tiende trinn.

Mer krevende enn forventet

Det har vært mange skjær i sjøen gjennom perioden, og utviklingen har ikke kommet så langt som planlagt verken når det gjelder kvalitetsutvikling eller bygningsmessig nå ved slutten av første femårsfase.

Nivåforskjellen mellom en kvalitetsskole etter NLMs visjon og de eksisterende lokale skolene med opptil 120 elever i hver klasse, er større enn vår samarbeidspartner hadde forutsett. Budsjettene må også være rausere og kvaliteten høyere enn de hadde forutsett. Innsatsen må være høy over lang tid for å kunne oppnå de ønskede resultatene når det gjelder kvalitet på lærerstaben, skolens strukturer, rutiner i skolehverdagen, elevgruppe og søkermasse.

Som utenlandsk partner ønsker vi å gå sterkt inn både med midler og kompetanse for om mulig å kunne bidra og løfte regionen og landet på en god måte, men vi møter tilbakeholdenhet og ulik tenkning om innsats, framdrift og mål fra vår partner.

Hvor går veien videre?

Dermed står vi nå ved en korsvei når planer for en ny fase skal utarbeides og skrives. Vi leter etter en felles plattform og visjon for arbeidet.

Spørsmål som reises, er: Skal vi satse og investere mer for å kunne fortsette å bygge skolen ut til 11. og 12. trinn? Skal vi fortsette å bruke tid på å oppruste lærerstaben og ansette dyktige undervisere med et lønnsnivå som trekker til seg de beste? Skal vi fortsette å drive med mindre klasser og tettere oppfølging av enkeltelever gjennom flere år, selv om det fører til underskudd, for å bli satt på kartet som en virkelig kvalitetsskole mer enn på grunn av bygningene? Skal vi investere i millionklassen og bygge ut skolen med spesialrom, inventar og en innbydende tomt for å holde en faglig høy standard og samtidig være attraktiv sett utenfra?

Veien videre avhenger av dialogene og samtalene vi i disse dager fører med vår lokale partner, grundig evaluering utført av en tredjepart samt interne diskusjoner innad i organisasjonen. Og vi ber daglig om Guds ledelse for veien videre for skolen.