Bedre helse og varige endringer er resultatet etter et større samfunnsutviklingsprosjekt i Raytu i Etiopia. Nå tar man med seg erfaringene til et nytt område.
I Raytu, Øst i Bale i Etiopia har NLM gjennom Mekane Yesus-kirkens bistandsavdeling drevet et lokalsamfunnsutviklingsprosjekt siden 2002. I løpet av disse årene har prosjektet vært gjennom ulike faser med forskjellige fokusområder. Vann og støtte til å etablere co-operativer har vært sentrale komponenter helt fra starten.
Dette prosjektet ble avsluttet i 2018. Når vi ser tilbake, er det oppmuntrende å se hvordan dette prosjektet har bidratt til endringer i samfunnet.
Raytu er en stor kommune omtrent 600 km sørøst for hovedstaden Addis Abeba. Området er lavland, det er lite regn og svært utsatt for tørke. Folket i dette området er halv-nomader som bor spredt og som flytter rundt på jakt etter vann til kamelene, kyrne og geitene sine.
Nylig besøkte jeg en av landsbyene hvor prosjektaktivitetene ble avsluttet for 5 år siden. I denne landsbyen hadde prosjektet hjulpet til med å grave ut og beskytte en vanndam. Ved hjelp av lokale folk som kjente området ble det funnet et hensiktsmessig sted hvor det i regntiden renner nok vann fra fjellsidene til å fylle dammen. Lokalt ansatte i prosjektet bidro til å etablere en vannkomité i landsbyen og ga opplæring i hygiene til de som bodde i området. Nå, fem år senere, fungerer denne vanndammen fortsatt. Vannkomiteen renser dammen for slam to ganger i året, og ved hjelp av midler samlet inn fra de som bruker dammen, betaler de en vakt for å beskytte dammen slik at den ikke forurenses av mennesker eller dyr. Da jeg spurte om det er mye sykdom i området på grunn av skittent vann, fortalte de at takket være opplæringen de hadde fått i hygiene, er det mindre sykdom enn før.
De lokalt ansatte prosjektarbeiderne bodde i landsbyen og ga lese- og skriveopplæring. Etter fullført leseopplæring ble kursdeltakerne oppfordret til å etablere co-operativer. Co-operativet kartla behov og ressurser i landsbyen og søkte prosjektet om støtte til å kjøpe en kornmølle. Da jeg for noen uker siden besøkte prosjektet, var både mølla og co-operativet fortsatt i funksjon. Co-operativet hadde til og med økt medlemstallet fra opprinnelig 20 til 80, hvor 50 av medlemmene er kvinner. Ved hjelp av inntektene fra mølla har co-operativet startet et mikrokreditt- og spare-system som hele samfunnet nyter godt av. Nå kan folk i landsbyen for eksempel låne penger til å kjøpe frø som de kan dyrke og selge. Denne muligheten fantes ikke tidligere.
Historien viser at den type langtidsvirkninger som vi ser i dette området ikke alltid er så lett å kopiere andre steder. Men hva skal til for å lykkes? Vi vet at suksessen akkurat her i stor grad var knyttet til befolkningens vilje og investeringer. Men vi kan heller ikke se bort ifra det harde arbeidet og den hengivne innsatsen fra de lokalt ansatte som bodde i dette området i mange år. Deres innsats gjennom leseopplæring, kurs i hygiene og ved å vise hvordan man renser en vanndam, er uvurderlig. Fra 2019 og fremover vil vi nå bruke den lærdommen vi har tilegnet oss gjennom prosjektet i Raytu til å starte et nytt prosjekt i et annet område i lavlandet i Bale. Dette prosjektet vil fokusere på tørrlandsjordbruk, vern av utmark og forebygging av tørke- og sultkatastrofer. Vi håper og ber om å få se det samme engasjementet i lokalsamfunnet også i dette området.