Når Gud leder samtalen

Som ettåring på dette feltet har jeg en litt annerledes hverdag enn de utsendingene som jobber med prosjekter og andre jobboppgaver. Denne annerledes hverdagen gjør meg fri til å gå ut og møte folk og skape relasjoner med lokale.

For min del har jeg vært veldig heldig med å tidlig i oppholdet mitt få møte et par engelsktalende gutter som jeg har kunnet bruke tid med gjennom året, og etter hvert har kontakten blitt utvidet til venner av venner og søsken av venner.

Gjensidig respekt og gode samtaler

Når jeg møter kompiser, er det som oftest på café, hvor vi spiller et lokalt kortspill eller bare prater. Praten glir ofte over i tro, og jeg får lære mye nytt om islam, i tillegg til at jeg får tenkt mer gjennom min egen tro når jeg deler og får spørsmål fra dem.

Jeg har fått muligheten til å dele evangeliet med en vennegjeng, og det var kjempespennende! Den samtalen endte med en avtale om at jeg skulle bli med en tur i moskéen, og så skulle de bli med i kirka. Så nå ser jeg frem til det og ber om at Gud skal jobbe i hjertene deres og vise seg for dem som veien, sannheten og livet.

Avhengig av Gud

Livet med Gud er så mye mer spennende enn et liv hvor man tror at man selv er herre over sitt eget liv, og det har jeg innsett mer i løpet av dette året.

Når man er i kontakt med nye folk og har den tankegangen at man ønsker å være et lys og vise Jesu kjærlighet, gjør det noe med avhengigheten til Gud. Det er tross alt Gud som jobber i oss til både å ville og virke etter Guds gode vilje.

Vi trenger ikke å prestere på noen spesiell måte når vi snakker med folk om troen vår, for det er Gud som planter frøet og hjelper det å vokse i mennesker. Det er det så godt å hvile i, og det har vært viktig for meg når jeg snakker med mine venner og ikke føler helt at jeg får svart skikkelig godt på spørsmålene deres.

Vi er alle i tjeneste for Gud, og det er han som står med makten i arbeidet. Ha en fin uke!