Mine muslimske naboer må be minst fem ganger daglig. Tenk at vi kan gå til Gud når som helst, og kalle ham Abba, far.
Kl. 05:39. Noen dager våkner jeg til bønneropet, andre dager hører jeg det ikke og sover tungt videre til alarmen min ringer.
Kl. 07:04. Den første alarmen min ringte for noen minutter siden, jeg har atter en gang slumret. Bare litt til. Men jeg hører bønneropet.
Kl. 12:31. Snart ferdig med språktimen nå. Bønneropet ljomer. Språklæreren mumler noen ord som vi så vidt hører, vi ser bare munnen bevege seg. «Allahu akbar», forklarer hun når hun ser at vi ser, kanskje litt spørrende, på henne – Allah er størst.
Kl. 15:35. Klesvasken tas ned fra balkongen hvor sola har skint, til lyden av bønnerop.
Kl. 17:59. Jeg lager middag. Bønneropet høres.
Kl. 19:24 Jeg snakker med familie eller venner i Norge på FaceTime. Bønneropet høres helt til dem.
Slik ser gjerne en «vanlig» dag ut for meg i den nye hverdagen min.
Selv om samfunnet her er preget av islam, er det ikke alltid det virker som at folket bryr seg eller er like hengivne muslimer. Ja, du ser noen mannfolk haste bortover for å komme seg til den nærmeste moskeen idet imamen synger ut, men likevel fortsetter flesteparten videre med dagens gjøremål, som om ingenting har hendt.
For å være en god muslim, må de be minst fem ganger hver dag – er dette bare en resitert bønn, eller kan de be personlige bønner? Den resiterte bønnen er jo på foussah, det språket koranen er skrevet på, og ikke det språket den enkelte snakker og bruker til vanlig i dette landet.
Forstår de hva de ber om? tenker jeg ofte da. Når de ikke bruker hjertespråket sitt? For det er jo derfor vi prøver å lære oss hjertespråket deres, for å kunne dele de gode nyhetene om frelsen og Guds kjærlighet på et språk de forstår.
Som kristne har vi den friheten at vi kan snakke med og be til Gud akkurat når vi vil, og om akkurat det vi kunne tenke oss å be om eller takke for. Vi må ikke følge en eller flere nedskrevne bønner, men vi har muligheten til det om vi ikke finner orda selv – som Vår Far, og det finnes også mange bønner i Salmene.
I tillegg får vi lov til å kalle Gud for Abba far. Som vil si at vi har en nær relasjon med Ham, det er ikke bare enveiskommunikasjon. Men da må vi også huske på å lytte til hva Han har å si oss, midt i en travel hverdag.
Jeg prøver å sette på lovsang eller høre Bibelen på podkast når jeg hører bønneropene. Andre ganger kommer de litt brått på, fordi jeg er midt i noen gjøremål. Av og til kan det faktisk høres litt fint ut, men stort sett er det en merkelig melodi.
Skrevet av «Mona», utsending i Nord-Afrika