– Hvorfor bor du her?

Jeg har bare vært her i noen uker, og jeg prøver å finne ut av livet i denne byen som er så annerledes enn alle andre steder hvor jeg har bodd før.

Den kaotiske trafikken, de mange lydene, søppel, mengder av bulkede gule taxier, slitne katter som går gatelangs, sover i trapper og på bilpanser, varme blikk og hilsninger fra damer som møter blikket mitt i butikker og langs veien, grønnsakshandlere på alle gatehjørner med sesongens varer, hjelpsomme naboer, blandingen av moderne og tradisjonelt og så mange, mange andre inntrykk.

Jeg fascineres av blandingen av flotte restauranter, fancy caféer og fasjonable butikker vegg i vegg med slitne hus, butikker med gamle skilt og hus som ligger i ruiner med søppel, sand og murstein i store hauger.

Fem ganger om dagen lyder bønnerop fra usamstemte moskéer i nabolaget som en påminnelse om hvorfor vi er her. Hverdagene går i å lære arabisk – et helt fremmed språk av kruseduller og fremmede lyder jeg ikke visste at jeg kunne produsere. Språket viser seg også å være fullt av påminnelser om en religion som preger menneskers liv og hvordan mange ser verden i denne regionen. 

Der ingen skulle tru at nokon ville bu

«Bor du her?! Hvorfor det? Alle unge mennesker i dette landet ønsker seg til Europa, og du har flyttet derfra og hit?» Damen i neglesalongen er helt forfjamset og kan ikke skjønne hvorfor i alle dager en (relativt) ung europeisk kvinne frivillig har valgt å bo i «Sapphire», en by i Nord-Afrika.

Hva skal jeg svare? Jeg kan ikke forklare henne hvorfor jeg egentlig har valgt å bo her, hvorfor jeg til og med gleder meg over å få lov til å bo her.

Jeg spør henne hva folk gjør i denne byen, siden de fortsatt bor her til tross for at «alle» ønsker seg bort.

«Vi jobber, jobber, jobber,» sier hun.

Mens de ønsker seg bort, tenker jeg vemodig for meg selv.

Håp og framtid

Hvorfor har jeg egentlig valgt å flytte hit til denne byen og dette landet som så mange angivelig ønsker seg bort fra?

Jo, tenker jeg, det er for å gi håp i denne håpløsheten, lys i mørket, framtid hvor det bare er spørsmålstegn å finne.

Vær med og be for alle de som ikke har hørt de gode nyhetene i denne byen, for alle de som ennå ikke har smakt og kjent at Gud er god.

Jeg lengter etter å se at hjerter vendes til Ham som er Veien, Sannheten og Livet. Og at i stedet for å ønske seg bort fra denne byen, kan mennesker heller fylles med håp og lengsel etter å se Guds rike komme her.

For en gave det er å få ha blikk for noe som er større enn seg selv og sin egen komfort! Som Guds barn kan vi finne håp og framtid på ethvert sted og i enhver situasjon, fordi vi vet at Gud er trofast i enhver omstendighet. Det er ikke alltid like lett å huske på, men det er håpet vi bærer!

Skrevet av "Liv", utsending i Nord-Afrika