Hvem vil bringe dem julegaven?
To tusen år etter at englene viste seg for noen gjetere utenfor Betlehem, feires julens frelsesbudskap i alle land i verden. Men fortsatt er det mange folkegrupper som ikke er nådd.
«Verdig er du til å ta imot boken og bryte seglene på den. For du ble slaktet, og med ditt blod har du frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner.» (Åp 5,9)
Kristi kirke har feiret frelserens komme i nesten to tusen år. Helt siden det fjerde århundret har man sunget den nydelige julehymnen «Veni redemptor gentium», på norsk kjent som «Folkefrelsar til oss kom», skrevet av teologen og biskopen av Milano, Aurelius Ambrosius. I 1524 oversatte Luther den til tysk, og i dag er teksten del av Johan Sebastian Bachs velkjente kantate som feirer den største av alle gaver: Vår frelsers komme for å frikjøpe mennesker fra «alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner».
Flere må få høre
I dag feires julen i alle nasjoner, selv om det kanskje bare er av noen få. Men det er mange hundre stammer, språk og små etniske grupper i disse landene som fortsatt venter på å få høre, for første gang, om julens nådegave som tilbys til alle.
Omtrent 145 millioner mennesker har fremdeles ikke noen del av Bibelen tilgjengelig på sitt eget språk. Stadig er det 7415 folkegrupper som ikke er nådd med evangeliet, og syv av dem er her hvor vi bor og arbeider i Nord-Afrika, inkludert et lite jødisk samfunn.
Budbringere
La oss tenke tilbake til den første julen. Er det ikke forbløffende at englekoret fra Himmelen ikke viste seg for de store folkemengdene i Jerusalem for å annonsere frelserens fødsel? Isteden kom de til en liten flokk gjetere i åssidene rundt Betlehem.
Disse englene kommer heller ikke for å gi julens nådegave til dem som aldri har hørt. Så hvem vil da overbringe denne julegaven?
Det store oppdraget – misjonsbefalingen – er vårt ansvar, og vår misjonsstrategi må følge eksempelet til Den gode hyrden. Slik som han lot de nittini sauene som allerede var trygge vente, mens han gikk av sted for å finne den som var kommet bort, skal vi også vende oppmerksomheten vår mot de hundrevis av små stammer og språk uten Guds ord, og uten kjennskap til Frelseren.
Idet vi feirer Emmanuels komme denne julen, kan vi overgi livet vårt til Guds misjon og si oss villige til å gå til de som ennå ikke har hørt – eller vi kan gi en julegave til arbeidet som gjøres for å la unådde folkegrupper høre gledesbudskapet for første gang.
"Geir", utsending i Nord-Afrika
