Lokale delikatesser – og surmelk

En av hverdagens mange gleder med å bo i et annet land er å bli kjent med lokale delikatesser. Her bugner det av aprikos, fersken, druer og dadler. Og tomatene er av en annen verden. Vi har tilgang på oliven og olivenolje av ypperste kvalitet, og det bugner av fantastisk sjømat.

 Vi har lært å sette pris på mange av de fantastiske råvarene dette landet, og denne byen, har å by på.

En liten hverdagsutfordring

Våre lokale venner syntes det er gøy å introdusere oss for sine spesialiteter. Å bli invitert på et måltid mat er en opplevelse. Det er som regel minst fire forskjellige retter og rikelig med mat.

Forrige helg var vi på besøk hos en familie som etter hvert har blitt gode venner. Mor i huset ville så gjerne at vi skulle smake en av hennes spesialiteter, hjemmelaget surmelk. Med en temperatur på 35-40 grader, var det ikke det som fristet mest.

De lager det ved å la fersk, upasteurisert melk stå i romtemperatur til det syrner. Og så skiller de av fettet, og voilá, surmelk. Egentlig veldig sunt og helt ufarlig, men jeg kjente at det ikke fristet.

Likevel klarte jeg som vanlig ikke å takke nei, så jeg fikk et stort krus (som jeg skulle drikke mens alle satt og fulgte med på reaksjonen). Det gikk helt fint, og jeg fikk til og med en flaske surmelk med meg hjem.

En fin, liten påminnelse

Jeg kom til å tenke på det vi leser i Markus 16,18: «Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske».

Jeg prøver ikke å sammenligne surmelk med det å drikke dødelig gift, men det ble en påminnelse om det løftet vi har. Han har lovet å være med oss under alle livets omstendigheter.