Ikke midlertidig lenger
Vi skulle alltid noe annet, vi skulle alltid hit. Men nå er vi her, klare til å ta oss tid og bygge noe langsiktig.
De siste åra har «midlertidig» vært et slags tema i livet vårt. Det er noen år siden vi fant ut at vi skulle til Nord-Afrika, og helt siden da har vi alltid hatt en plan om å flytte på oss i nær framtid. Vi skulle alltid noe annet.
Men nå er vi her. På plass. Og vi har ingen andre planer enn å være her. Det føles bra. Samtidig er jeg spent. Hva venter oss egentlig?
Tid til å bygge
Uansett hva som venter, er jeg glad for at vi kan lande her, og at vi kan tenke at vi har tid. Tid til å faktisk bygge relasjoner, med langsiktige vennskap som mål.
Vi har ikke bodd her lenge nok til å ha fått nære venner herfra enda, men jeg føler meg heldig som har fått lov å bruke litt tid med noen allerede.
Følge Guds timing
I disse relasjonene møter jeg på de samme utfordringene jeg hadde i Norge: Når skal jeg dele noe om min tro? Hvor mye skal jeg si? Skal jeg være frampå eller mer tilbakelent? Hvor god tid har jeg?
Jeg tenker at jeg må gi det tid. Relasjonene må bygges, litt etter litt. Og sånn tror jeg at jeg kommer til å dele tro også, litt etter litt.
Jeg håper og tror at Den hellige ånd leder meg. Sånn at jeg ikke får for god tid. For selv om jeg vil gi det tid, så har vi jo ikke god tid, noen av oss.
