Pastoren med de sultne sognebarna

En av partnerorganisasjonene våre i nord kan en forstå som en diakoniorganisasjon med utspring fra den lokale kirka i en by i området. Denne lokale kirka er en liten flokk mennesker (ca. 15 personer), hvor flere av de troende ikke har mer enn at de så vidt klarer å få ting til å gå akkurat rundt.

Når så koronaen inntraff, mistet mange av disse det lille de hadde av inntekt for å livnære seg.

Ropte til Gud

Pastoren i menigheten, som også er president i diakoniorganisasjonen (og en hel del andre formelle og uformelle verv), klarte å skaffe til veie noe midler i slutten av mars, slik at fem særlig vanskeligstilte familier kunne få mat på bordet.

Nå lå han en kveld og fikk ikke sove – hvordan i all verden skulle han klare å gi «sauene» sine mat (bokstavelig talt)? Han ropte til Gud den kvelden, han og kona.

Guds gode timing

Neste dag fikk han en telefon fra meg, som kunne meddele at nå hadde vi fått nok donorer fra utlandet til å sende ham finansiering for å holde 20 familier med mat i minst to måneder – kanskje til og med tre, gjennom diakoniorganisasjonen.

Vi ønsket at han først skulle sette de av våre brødre og søstre som trengte hjelp på listen, for så å fylle på med trengende familier som de var i kontakt med.

Pastoren var overlykkelig og kunne meddele meg sitt vitnesbyrd om at Herren aldri er langt borte og svarer på bønn i rette tid – for dem nå var dette virkelig en god timing fra vår Herre.

Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er vår familie i troen. (Gal 6,10)