Rosa husvegger og himmel

Gå derfor

Etter at vi reiste til Nord-Afrika, blir jeg ofte spurt om hvordan vi havnet her. Men det viktigste spørsmålet er jo heller: Hvorfor blir vi?

Hvordan havnet du her? Dette er et spørsmål jeg har fått utallige ganger etter at vi reiste ut. Jeg svarer ofte med å fortelle en lang historie om alle hendelsene som til slutt førte til at vi reiste.

Men så har jeg tenkt at kanskje ikke svaret er så langt likevel, kanskje svaret rett og slett er at Gud har kalt meg hit?

 

Vi er kalt til å gå

Jeg har hatt flere samtaler om kall i det siste, både med kollegaer, venner, og familie. Jeg tar meg selv i å si at jeg ikke har noe spesielt kall, at det er nesten som om jeg bare havnet der jeg er ved tilfeldigheter.

Samtidig tror jeg jo ikke det. Jeg tror jo oppriktig at jeg er her fordi Gud har sendt meg. Jeg tror at misjonsbefalingen er for alle, at vi alle er kalt.

Det jeg synes er så fint med misjonsbefalingen er at det står «Gå derfor». Her står det ingenting om at dette kun gjelder for noen spesielt utvalgte, at det er forbundet med en spesiell følelse, at man kun skal gå til andre land, eller noen andre former for betingelser.

Det er heller ingen tvil om hva vi er kalt til å gjøre, vi skal gå. Og hvorfor skal vi gå? Derfor. Fordi Jesus har fått all makt i himmelen og på jorden.

Misjonsbefalingen gjelder for oss alle, men det ser ikke alltid likt ut. Jeg kan ofte bli opphengt i det som kommer etter ordene «gå derfor», og tenke at oppgaven er for stor for meg. Så glemmer jeg at Jesus i slutten av vers 20 lover å være med.

 

Kan tvile på kallet

En kollega av meg delte en dag at han stort sett tvilte på kallet til å være her minst en gang i uken. Det gjorde godt å høre, for da er det ikke bare jeg som har det slik, og det er vi ikke alene om.

For det er vanskelig og utfordrende å være her i Nord Afrika. Vi er to familier som er starten på et nytt felt i et land hvor 98 % regnes som muslimer. Ingenting er satt og veien blir til mens vi går.

Da tradisjonell misjon ikke er tillatt, bygger vi relasjoner i håp om en mulighet for å få dele det vi tror på enten gjennom gjerninger eller med ord. Dette tar tid, og det kan ofte føre til motløshet og tvil på kallet til å være her.

 

Hvorfor blir du?

Så kanskje er ikke spørsmålet egentlig «hvordan havnet du her?», da vi alle er kalt til å gå, og det er det jeg har gjort, ett skritt av gangen, der hvor Gud leder.

Spørsmålet jeg stiller meg selv er «hvorfor blir du?». Jeg blir fordi dette er et land hvor de ennå ikke har fått høre de gode nyhetene. Jeg blir fordi Jesus døde på korset også for mine muslimske venner og naboer. Jeg blir, på tross av at oppgaven er for stor for meg, fordi Han har lovet å være med alle dager inntil verdens ende.

 

Utsending i Nord-Afrika

Kontakt Eivind Jåtun, regionleder Mongolia, Japan, Sentral-Asia og Nord-Afrika