Et tilbakeblikk

Jeg har kjent til Misjonssambandet siden 1995, og ble den første sekretæren i Misjonssambandet Mongolia i oktober 1995. Dette var et avgjørende øyeblikk i mitt liv og min misjonstjeneste.

Som en kristen misjonsorganisasjon viste Misjonssambandet tidlig sin interesse i å hjelpe med kirkeplanting og evangelisering.

Den første tiden

Da jeg begynte å jobbe, hadde Misjonssambandet en familie boende i Ulaanbaatar, Reidulf og Liv Ljøkjell, og en annen i Darkhan, Hjalmar og Mette Hugdal. Begge familiene var involvert i arbeidet med å spre det gode budskap blant de lokale, samtidig som de jobbet med prosjektene der hvor de var.

Som en ung kristen forstod jeg at Misjonssambandet Mongolias hovedmål var å se Guds rike etablert, sett og forlenget gjennom utviklingsprosjektene. Da jeg begynte å jobbe for Misjonssambandet, ble vi enige om å evangelisere og samle mennesker på søndager for å ha møter.

Kontoret mitt var en pult i Reidulf sitt hjem, men en måned senere leide vi en toromsleilighet som vi brukte som kontor, og på søndager som møtelokale. Det tok ikke lang tid før vi vokste ut av leiligheten og begynte å leie en hall i nærheten. Dette var starten på den lutherske kirken. 

Samtidig som jeg var sekretær i Misjonssambandet Mongolia, var jeg leder for Bayariin Medee Christian Church (BM). Jeg hadde månedlige turer til Darkhan for å møte og dele Guds ord med mennesker Hjalmar og Mette samlet.

Jeg var ikke sikker på om Gud kalte meg til fulltidstjeneste før 1997. Jeg hadde et godt forhold til lederen for Misjonssambandets arbeid, men vi hadde store uenigheter når det kom til kirken, da den vokste hurtig. Vi samlet opp mot 100-150 mennesker på søndagene. Jeg kjente på et behov for en teologisk utdannet leder for å få en tilstrekkelig utvikling av kirken, og jeg var usikker på om den rette personen var meg.

Etablering av kirke

Gjennom Guds nåde ledet noen møter utenfor Misjonssambandet meg til å søke teologisk utdanning i Singapore, og jeg begynte mine studier i mai 1998. Mens jeg var i Singapore, gjenopptok Misjonssambandet kontakten og foreslo et videre samarbeid for å etablere en kirke i Mongolia.

I 2003, etter at jeg hadde fullført min master i teologi, returnerte jeg for å lede kirken og for å undervise på det teologiske institutt (UBTC), hvor jeg ble den første deltidsansatte lokale underviseren. Misjonssambandet ansatte meg for å utføre disse oppgavene.

Jeg tror at Misjonssambandet ikke bare etablerte en kirke, men også en skole ved å støtte meg i disse stillingene. 

Frustrasjoner innen misjonstjeneste er uunngåelig, og lederne for Misjonssambandet i Mongolia var tålmodige med meg og støttet meg mens jeg strebet gjennom disse årene ved Guds nåde. Jeg vil ikke si at det har vært lett å kommunisere med hver eneste leder for Misjonssambandet og feltstyret tydelig hva vi som kirke ønsker å gjøre, men gjennom årene har Gud sendt oss gode misjonærer å samarbeide med.

Uten Misjonssambandets trofaste misjonærer og deres støtte og oppmuntring, kan jeg ikke forestille meg at vi kunne ha etablert en nasjonal luthersk kirke i 2017. Etter seks lange år med diskusjoner og forberedelser ble den evangelisk-lutherske kirken i Mongolia offisielt etablert på reformasjonsdagen 31. oktober. Etter dette har jeg blitt utfordret til å lede kirken i å organisere oss innad, samt å utvide vår misjonstjeneste dit hvor det ikke er en kirke, og til de unådde.