– Kan vi bruke kollekten til evangelisering?

Hver uke samles en liten gruppe i en landsby i Vest-Mongolia for å studere Bibelen sammen. Misjonssambandet har arbeidet i denne delen av landet i flere år, og vi misjonærer har vektlagt bibel- og trosopplæring blant de få eksisterende kristne, heller enn selv å drive utadrettet arbeid for å nå nye.

Som misjonsstrategi høres det kanskje litt rart ut, men relasjonsbygging er en langtekkelig prosess her. Det kan ta flere år å komme til det punktet med en venn at man kan begynne å snakke om de store spørsmålene som tro og frelse – og kanskje oppdager man først da at personen overhodet ikke er interessert.

De lokale kristne, derimot, har allerede relasjonene på plass, og de har uendelig mange flere muligheter til å snakke om evangeliet enn oss utlendinger.

I tillegg vet vi ikke hvor lenge vi kan være her – tidligere var det flere misjonsorganisasjoner i området, men nå er Misjonssambandet de eneste som er igjen. Hvis vi av en eller annen grunn blir tvunget til å reise, ønsker vi at de få kristne skal ha dype nok røtter og nok kunnskap til at troen ikke bare overlever, men også kan fortsette å vokse og bære frukt.

Modnende tro

Og så kom altså dette spørsmålet, et spørsmål som vitner om en modnende tro i full blomst. For mannen hadde en bror som ikke var kristen, og nå ville han så gjerne fortelle ham og familien hans om Jesus. Men det var langt å reise, så nå spurte han forsiktig om det var mulig å bruke av kollekten til å kjøpe bensin?

Vi har snakket en god del om kollekten i bibelgruppa, både hvordan den skal samles inn og hva den skal brukes til. Kollekten gis anonymt, alt bokføres nøye, og alle i bibelgruppa skal være med og bestemme hva pengene skal brukes til – og det må gå til kristent arbeid.

Det var ingen tvil om svaret fra resten av gjengen: Selvsagt var det greit å bruke kollektpenger på bensin når en av deres egne skulle ut og fortelle evangeliet til slektninger som ikke har hatt muligheten til å høre det!

Glimt av en fremtidig kirke

Det er nesten vanskelig å forklare hvor stort dette er. At en av de lokale kristne på eget initiativ ønsker å reise ut på landsbygda og fortelle videre de gode nyhetene til broren sin, er stort i seg selv.

I tillegg ønsker han å gjøre dette på tross av at det å skifte tro i denne delen av Mongolia blir sett på som at man vender ryggen til både folket, familien sin og guden de tror på. Flere som har blitt kristne, har blitt støtt ut av familiene sine.

Og attpåtil ber han ikke om å få med seg en misjonær – han vil ha med seg en annen lokal kristen. Og han ønsker å bruke av pengene han selv har vært med på å gi, for at flere skal få høre evangeliet.

Dette er bønnesvar – og en stor oppmuntring for oss i arbeidet. Kanskje ser vi her det første glimtet av at denne bibelgruppa, som fortsatt er i sin spede begynnelse, med tiden kan vokse til en selvstendig, livskraftig kirke. Midt i et område hvor det i dag kun er en halv promille av befolkningen som tror på Jesus om sin frelser.

Vil du bidra til at flere i både Mongolia og mange andre land kan få høre om Jesus – og bli utrustet til å bringe evangeliet videre? Her kan du støtte arbeidet.